Skriftlig spørsmål fra Eivind Nævdal-Bolstad (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:114 (2010-2011)
Innlevert: 19.10.2010
Sendt: 20.10.2010
Besvart: 03.11.2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Eivind Nævdal-Bolstad (H)

Spørsmål

Eivind Nævdal-Bolstad (H): I det fremlagte forslaget til budsjett for Forsvaret det kommende året, vil regjeringen legge et fartøy fra Indre Kystvakt i Sør-Norge til kai.
Hva vil den reelle økonomiske innsparingen være for det aktuelle fartøyet som Forsvaret i dag leier sivilt, og hvordan vil dette svekke beredskapen i Sør-Norge?

Begrunnelse

I Prop. 1 S fra Forsvarsdepartementet heter det under post 01 driftsutgifter at:

"Posten økes nominelt med 32,5 mill. ift. saldert budsjett 2010. Som i ett led i nordområdesatsingen og vektleggingen av evne suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, er bevilgningene økt gjennom flere år. Fartøystrukturen er modernisert, og Kystvakten vil i 2011 disponere 14 moderne fartøyer. For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, vil ett lavere prioritert fartøy i den indre kystvakten i Sør-Norge ikke patruljere neste år."

Det foreligger i dag 15-årige leieavtaler for tre IKV fartøyer som blir brukt i Sør-Norge. Årlige drifts-, leie- og vedlikeholdsutgifter er av Sjøforsvaret beregnet til 37 millioner kroner. Ved at man legger det foreslåtte fartøyet til kai, vil man spare 12 millioner årlig. Denne innsparingen inkluderer også lønnsutgifter til militært personell, noe som betyr at den foreslåtte innsparingen blir enda mindre, ettersom dette personellet ikke vil bli oppsagt.
I 2008 registerte man i Sør-Norge 45.000 utenlandske skipsanløp, i tilleg til en trafikk av fritidsbåter på mellom 600 000 og 700 000.
Kystvaktens indre kystvakt-fartøyer har spilt en svært sentral rolle i katastrofer som Rocknes, Server, Crete Sement og Full City. I samtlige anledninger var det IKV-fartøyer som tok skadelederansvar ved ulykkene, og dette viser hvor avgjørende tilstedeværelsen er i Sør-Norge. IKV ble i utgangspunktet opprettet for å samle alle etater som hadde behov for maritim kapasitet, med bakgrunn at det eksisterte en rekke dyre fartøy langs kysten som ble minimalt benyttet. Nå benytter etatene fartøyene, og regjeringens forslag om å nedprioritere IKV er derfor et svært dårlig signal å sende.
KV Sør patruljerer i tillegg Schengen yttergrense. Norge skal revideres og evalueres vedrørende våre kapasiteter i 2011. Det at man nå nedprioriterer patruljering og beredskap finner representanten som kritikkverdig. Forslaget fra regjeringen fremstår som lite hensiktmessig for Sjøforsvaret og Kystvakten, ettersom man fra politisk hold legger et bestemt fartøy til kai. Slik representanten ser saken, er det minimale innsparingen for organisasjonen man når av dette tiltaket, særlig når man ser hvordan forslaget fra Regjeringen slår ut for beredskapen i Sør-Norge.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 20. oktober med spørsmål fra stortingsrepresentant Eivind Nævdal-Bolstad om indre kystvakt og beredskap i Sør-Norge.
Som et ledd i nordområdesatsingen og Forsvarets suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, er bevilgningene til Kystvakten økt gjennom flere år. Dette er også tilfelle i budsjettforslaget for 2011, hvor regjeringen legger opp til at Kystvakten får en faktisk styrking på 47,2 mill. kroner gjennom tilførsel av friske midler, intern ressursfrigjøring og bortfall av merverdiavgift på innleie av fartøyer.
Fartøystrukturen er modernisert, og Kystvakten vil i 2011 disponere 14 fartøyer. Dette er en økning på ett fartøy sammenlignet med status ved inngangen til 2010. Kystvakten er med andre ord godt rustet for å løse sine oppgaver.
Det er likevel slik at de nye fartøyene i Kystvakten er dyrere i drift enn de som erstattes. Selv om regjeringen i en tid med finanskrise er i stand til å øke budsjettene, vil det være nødvendig med stramme prioriteringer for å løse Forsvarets samlete oppgaver på en god måte.
Kystvaktskvadron Sør vil samlet sett patruljere med fire fartøy neste år. Ved behov kan også seilingsmønster endres og fartøy flyttes. Fartøyet som ikke skal patruljere, vil beholdes sin utrustning (lensemateriell mv.) om bord og kan utgjøre en ressurs ved en krisesituasjon, for eksempel ved en oljevernaksjon.
Dette grepet gjøres for å styrke Kystvaktens seiling i nord, spesielt for den ytre kystvakt. Norges interesser i nordområdene krever en moderne kystvakt med stor operasjonsradius. Seilingen i nord planlegges derfor økt med om lag 100 døgn fra 2010 til 2011. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må dessuten ses i sammenheng med Sjøforsvarets øvrige fartøyer og Forsvarets øvrige kapasiteter for overvåking, etterretning og maritim luftovervåking. Dette er kapasiteter som gjør Forsvaret i stand til å utføre hele bredden av sine oppgaver. I tillegg er det et godt samarbeid og god informasjonsutveksling mellom flere statlige etater som bidrar til at Kystvakten løser sine oppgaver langs kysten og i havområder hvor Norge har interesser.