Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:64 (2010-2011)
Innlevert: 11.10.2010
Sendt: 12.10.2010
Besvart: 18.10.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Tysvær kommune har i over to år ventet på å få godkjent en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik. Saken har ligget i svært lang tid til behandling i miljøverndepartementet. Dette er en sak som er viktig for bedriften Amrock og for kommunen som ønsker flere arbeidsplasser. Det er et eksisterende steinuttak som søker om utvidelse og det bør være i tråd med en varslet satsning på nasjonal bergverksindustri.
Vil statsråden sørge for å stadfeste Tysvær kommunes reguleringsplan og er han fornøyd med over to års saksbehandling?

Begrunnelse

Tysvær kommunestyre godkjente i møte den 19.06.2008 en reguleringsplan for steinbrudd i Espevik etter en lang prosess. Vedtaket var et kompromiss som reduserte omfanget av utbyggingen, miljømessige konsekvenser ble sterkt redusert og eksisterende industri fikk mulighet til å videreutvikle seg.
Fylkesmannen i Rogaland hadde lagt ned innsigelse og reguleringsplanen ble derfor oversendt til Miljøverndepartementet 14. august 2008. Det er altså over to år siden og kommune og tiltakshaver undrer seg over at det er mulig med så lang saksbehandling på en godkjent reguleringsplan.
Dette gjelder et industristed som har vært i aktivitet siden 1990 og har produsert både blokkstein og i dag er det et knuseverk som produserer over 1 millioner tonn knust stein. Amrock opplyser at 80 % eksporteres til Europa, mens resten hovedsakelig går til nærområdet i Stavanger, Haugesund og Tysvær.
Området som i dag er i bruk er på over 400 mål og har en stor dypvannskai som er meget egnet for eksport. Steinen i dagens område er granitt av meget god kvalitet, mens det er registrert enda bedre kvalitet på det område som kommunestyret har godkjent en utvidelse på.
NGU har klassifisert steinressursene i området som en ressurs av nasjonal verdi.
Det fine med bergsindustrien er at forekomstene ligger der, ute i distriktene, og kan ikke flyttes. Næringen genererer en rekke arbeidsplasser, ikke bare de 5000 som er direkte tilknyttet rundt om i landet, men også alle de andre arbeidsplassene som indirekte oppstår rundt bergverksbedriften.
Den 1. januar i år trådte mineralloven i kraft. Gjennom mineralloven stimuleres det til økt kartlegging av mineralressursene i Norge ved å utvide leteretten til å gjelde for alle mineraler. Økt kartlegging og kunnskap om berggrunnen vil også være viktig for den kommunale arealplanleggingen, og gir kommunene bedre muligheter til å sette av områder til råstoffutvinning i sine planer. I denne sammenheng er det viktig å se ønske om nasjonal satsing inn i en større internasjonal sammenheng. På verdensbasis er vi på vei inn i en utfordrende situasjon når det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, samt at det er stor etterspørsel etter en rekke metaller.
Jeg vil derfor bli overrasket dersom statsråden etter lang saksbehandling vil overprøve kommunens reguleringsplan for en næring som er i ferd med å få nasjonalt fokus for videre vekst.
En godkjenning av planen vil kunne gi 50 arbeidsplasser og drift i 20-30 år.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Reguleringsplan for steinbrudd i Espevik i Tysvær kommune har også tidligere vært til behandling i Miljøverndepartementet og ble ved departementets brev av 14. januar 2005 ikke stadfestet. I sin avgjørelse la departementet vekt på at reguleringsplanen omfattet et meget stort område på i alt 551 dekar, redusert fra opprinnelige 1500 dekar, og med meget store miljøvirkninger. Tiltaket ville etter Miljøverndepartementets mening ha store og uheldige landskapsmessige virkninger og ”punktere” et mye brukt friluftsområde av regional verdi. Norge har som et av de første land undertegnet den Europeiske landskaps-konvensjonen og dermed forpliktet seg til å følge denne opp. Det er et grunnleggende trekk ved konvensjonen at den ikke primært handler om nasjonalt verneverdige landskap, men hverdagslandskapet og områder som er mye i bruk. Landskaps-konvensjonen ble trukket inn i forrige behandlingsrunde av planen og er også nå med i vurderingen. Det er nå under behandling en plan der uttaksområdet er redusert til 212 dekar. Også den nye planen innebærer store landskapsinngrep i et fjellområde som er registrert som viktig friluftsområde i fylkesplansammenheng. Tiltaket har skapt svært stor debatt lokalt. Jeg har forståelse for at kommunen ønsker å opprettholde og etablere nye arbeidsplasser i utkanten av kommunen, men det har i saksopplysningen vært uklart hvor mange dette vil utgjøre over tid. Det aktuelle inngrepet er irreversibelt og vil ha store konsekvenser for landskap og friluftsliv. Saken reiser mange vanskelige og prinsipielle spørsmål. Blant annet av den grunn har behandlingen tatt lang tid, noe som er beklagelig, men jeg ser det som viktig at saken er best mulig belyst før endelig avgjørelse treffes. Jeg tar sikte på at slik avgjørelse skal foreligge i løpet av kort tid.