Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:37 (2010-2011) Innlevert: 06.10.2010 Sendt: 07.10.2010 Besvart: 14.10.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Henning Skumsvoll (FrP): I Her og Nå 01.10 uttaler Trygve Bragstad fra Fortidsminneforeningen at "Byråkratiet rundt vern og fredning i Norge er så komplisert at selv byråkrater sliter med å forstå systemet". Undertegnede er bekymret for at verneverdige hus og bygninger forfaller fordi folk mister lysten til å restaurere slike bygninger pga et komplisert byråkrati og mange instanser og forholde seg til.Har statsråden forståelse for at byråkratiet kan oppfattes som komplisert, og vil han ta initiativ til en forenkling av systemet?
Erik Solheim: Jeg viser til spørsmål nr. 37 fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll om organiseringen av kulturminneforvaltningen.I spørsmålet sitt tar Skumsvoll opp problemstillingen som er reist av Fortidsminneforeningen om at byråkratiet rundt vern og fredning i Norge skal være så komplisert at ”selv byråkrater sliter med å forstå systemet”.Foranledningen er en leder i Fortidsminneforeningens medlemsblad Fortidsvern der styreleder Trygve Bragstad skriver:”Organiseringen av kulturminnevernet er så uoversiktlig at det er grunn til å tro at det skader kulturminnesaken.”NRK fulgte opp problemstillingen i Her og nå 1. oktober, slik Henning Skumsvoll viser til i spørsmålet sitt. Skumsvoll spør meg videre om jeg har forståelse for at byråkratiet kan oppfattes som komplisert og om jeg vil ta initiativet til å gjøre systemet enklere.Det er viktige og prinsipielle problemstillinger Fortidsminneforeningen her har brakt på banen. Kulturminnefeltet er bredt og sammensatt og berører en rekke fagområder. For at myndighetene skal ha et faglig, forsvarlig grunnlag for sine avgjørelser, må de trekke inn kunnskap fra flere faginstanser. Derfor finner vi også myndigheter på ulike nivå, fra kommunen, via fylkeskommunen til Riksantikvaren. Men det viktigste er at vi som privatpersoner skal ha én instans å henvende oss til, og det er fylkeskommunen. Dersom en sak må bringes videre i systemet, sørger fylkeskommunen for å gjøre det.Når det gjelder tilskudd til å ta vare på kulturminner, disponerer både fylkeskommunen, Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond midler man kan søke på. Også her er fylkeskommunen inngangsport og vil veilede ev. søkere videre i saksgangen. Når det gjelder kulturminnefondet, gjelder egne retningslinjer for tildeling av midler det disponerer.Men når dette er sagt, vil det selvsagt alltid være mulig å forbedre måten forvaltningen er organisert og arbeider på. Både Miljøverndepartementet og Riksantikvaren gjør stadige forbedringer. Miljøverndepartementet ser blant annet på forholdet mellom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, mens Riksantikvaren på sin side ser på myndighetsfordelingen og samarbeidsrutinene innenfor hele kulturminneforvaltningen. Målet er å bedre likebehandlingen, øke forutsigbarheten og redusere saksbehandlingstida.