Svar
Knut Storberget: Politidirektoratet har forelagt spørsmålet for politimesteren i Rogaland, som sier at det i operasjonsloggen i politidistriktet fremgår at politiet fikk melding om skadeverk på Ålgård kl 23.58, og at patrulje ble satt på oppdraget få minutter etterpå. Det fremgår videre av loggen at politiet har undersøkt de aktuelle bilene. Oppdraget er registrert avsluttet kl 01.01.
Patruljen opplyser at den var i Sandnes sentrum da meldingen kom, og at de kjørte direkte til Ålgård. Kjøretiden er ca 15 minutter. På vei til Ålgård fikk de kl 00.21 melding om nok et forhold. De prioriterte å ta dette først, da de så det i sammenheng med den første meldingen. Etter at dette forholdet var avklart, kjørte de umiddelbart til Ålgård Bil & Mek. De fikk kontakt med melder og ble vist bilene det var utøvet skadeverk på. Det opplyses for øvrig at det var tre tjenestemenn som bemannet patruljen.
Det er ”politiet i Rogaland” som tar oppdrag, og ikke den enkelte drifts- eller tjenesteenhet. Det trenger ikke være feil når det opplyses at det er så og så mange tjenestemenn knyttet til en enkelt enhet på tjeneste. Samtidig gir slike opplysninger nødvendigvis ikke en fullstendig beskrivelse av beredskapen ettersom det kan være patruljer fra en andre drifts- eller tjenesteenheter i distriktet som er nærmest til å ta oppdraget.
Redegjørelsen fra politimesteren i Rogaland tyder på at politiet ga rask og adekvat respons på oppdraget. Når det er sagt, så er jeg veldig enig i din begrunnelse for spørsmålet, som er at befolkningens oppfatning av politiets evne til å skape trygghet, ro og orden er en av de viktigste forutsetningene for tilliten til politiet. Politidirektoratets innbyggerundersøkelse i 2009 viser at mer enn åtte av ti har tillit til politiet, tilsvarende som for 2008. Tillit til politiet er viktig i kampen mot kriminalitet, og det er viktig at den høye tilliten opprettholdes.
Innbyggerundersøkelsen for 2009 viser videre at kun fire av ti mener politiet gjør en god innsats i etterforsking av tyveri, innbrudd og hærverk. Her har vi etter min oppfatning en av hovedutfordringene til politiet. Politiet må bli flinkere til å oppklare kriminalitet. Særlig den typen kriminalitet som rammer flest. Politiet må i tillegg bli flinkere til å informere både i den enkelte sak, og om egen innsats generelt.
Tall fra førstekvartal 2010 viser en meget gledelig utvikling i oppklaringsprosenten så langt i år. I perioden 2003-2010 har oppklaringsprosenten i første kvartal bare en gang tidligere vært høyere. Det var i 2006 hvor den var på 42,3 %, sammenlignet med 41,8 % første kvartal 2010. Spesielt gledelig er økningen på hele 2,8 prosentpoeng for vinningsforbrytelsene, siden oppklaringsprosenten for vinning har vært i jevnt fall over flere år.
Regjeringens utgangspunkt er at trygghet for befolkningen forutsetter et mer nært og sterkt politi. En solid grunnbemanning med god kompetanse er en viktig forutsetning for et mer nært og sterkt politi, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og økt trygghet for befolkningen. Regjeringen har i perioden 2006-2010 prioritert en påkrevd styrking av politi og påtalemyndighet. Budsjettet er økt fra 8,7 milliarder kroner i 2006 til 11,6 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 2,9 milliarder kroner (32,8 prosent). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet. Budsjettet til Rogaland politidistrikt har økt fra 399 millioner kroner i 2009 til 447,5 millioner i 2010, en økning på noe over 13 prosent.
Deler av den budsjettmessige styrkingen har gått til å øke bemanningen. Regjeringen har i perioden valgt å legge til rette for økt bemanning gjennom rekordhøye studentopptak til Politihøgskolen, en ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser inngått i 2009 som representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk og 460 nye sivile årsverk i regjeringens tiltakspakke. Politidirektoratet melder at de 460 sivile årsverkene har frigjort 288 politiårsverk. Til sammen gir dette et betydelig løft for politiet.
Regjeringens kriminalpolitiske mål kan ikke baseres på økte ressurser alene, men må også følge av struktur- og fornyingstiltak. Her vil jeg vise til den resultatreform som er igangsatt. Reformen, som skal gjennomføres i perioden 2010-2013, skal bidra til en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen er bredt anlagt, og omfatter tiltak på en rekke områder som eksempelvis en gjennomgang av distriktsstrukturen og innkjøpsfunksjonen i politi- og lensmannsetaten og tiltak for å utnytte bemanning og kompetanse bedre. Hovedmålene for reformen er redusert kriminalitet, økt oppklaring og et mer nært og sterkt politi.