Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:894 (2009-2010) Innlevert: 19.03.2010 Sendt: 22.03.2010 Besvart: 29.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Tone Liljeroth (FrP): Regjeringen ønsker at landets kommuner skal utarbeide klimaplaner. Samtidig har regjeringen selv utsatt sin klimamelding, og Klimakur viser at CO2-reduserende tiltak både er mer utfordrende og kostbar enn Klimaforliket la til grunn for noen år siden. Det er viktig at staten og kommunene bruker sine ressurser best mulig totalt sett, også når det gjelder miljøarbeidet.Vil statsråden, i forbindelse med Klimakur-gjennomgangen, gjennomføre en kost/nytte revisjoner av tilfeldig utvalgte kommuners klimaplaner?
Erik Solheim: Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunesektoren er spesiell ved at kommunene har mulighet for å påvirke utslippene fra mange sektorer. Det ble ikke satt egne mål for kommunesektoren i Klimameldingen i 2007, men høsten 2009 ble det innført en statlig planretningslinje om klima- og energiplanlegging i kommunene. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, b)sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene og c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og energiplanlegging i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan. Planen skal blant annet inneholde ambisiøse mål for utslippsreduksjoner og tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene har vist et sterkt klimaengasjement gjennom flere år. Dette kommer til uttrykk gjennom KS’ landstingsvedtak fra 2008 om at alle kommuner skal sette seg konkrete klima- og energimål og ved at en lang rekke kommuner hadde laget eller var i gang med å lage klima- og energiplaner allerede før dette ble obligatorisk. Status per nå er at 85 % av kommunene og alle fylkeskommunene har eller er i ferd med å få en klima- og energiplan.Gjennom programmer som Livskraftige kommuner, Grønne energikommuner og Fremtidens byer jobber kommunene sammen med staten for å utløse utslippsreduksjoner. Slik jeg ser det er det for tidlig å gjennomføre noen evaluering eller kost-nytte-vurdering av klima- og energiplanleggingen nå, når kravet om slik planlegging er så ferskt. Jeg vil imidlertid vurdere om planene skal evalueres på et senere tidspunkt. 2020-målet om innenlandske utslippsreduksjoner er bare et skritt på veien mot det lavutslippssamfunnet som det gjennom klimaforliket er enighet om at vi skal bevege oss mot. Jeg er overbevist om at kommunene vil kunne spille en viktig rolle framover for å utløse mange av de nødvendige utslippsreduksjonene på en kostnadseffektiv måte.