Skriftlig spørsmål fra Kent Gudmundsen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:128 (2009-2010)
Innlevert: 30.10.2009
Sendt: 02.11.2009
Besvart: 06.11.2009 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Kent Gudmundsen (H)

Spørsmål

Kent Gudmundsen (H): Hvorfor mottar ikke alle godkjente elevplasser på private videregående skoler innen toppidrettstilbud, som eksempelvis tilbys av Wang og NTG, like mye støtte per elevplass for alle elever?

Begrunnelse

NTG og Wang er viktige bidragsytere i arbeidet med å gi unge talenter muligheten til å fullføre videregående skolegang sammen med sin toppidrettssatsing. Dette er elever som yter mye ekstra under skolegangen for å levere både gode faglige og idrettslige prestasjoner. Dette krever følgelig en tett oppfølging og individpasset undervisning fra lærere og skoleledelse. Slike godkjente toppidrettstilbud mottar et toppidrettstilskudd i tillegg til den ordinære satsen som alle godkjente private videregående skoler mottar som støtte. Problemstillingen for de private toppidrettstilbudene er imidlertid at det er godkjent flere plasser enn det gis støtte for - noe som medfører at mange opplever det urettferdige å ikke ha de samme økonomiske rammene for sin utdanning som sine medelever. Dette oppleves som en merkelig praktisering av lovverket som utrykkelig påpeker at godkjente tilbud har rett på støtte. Når først godkjenningen foreligger vil det derfor være helt naturlig å gi alle den støtten en slik godkjenning skal utløse.
Skal Norge kunne gi unge talenter en god toppidrettslig ramme for sin utvikling både innen idrett og skolegang - er det helt nødvendig at undervisningstilbud, som Wang og NTG representerer, gis det nødvendige økonomiske handlingsrom for å tilby den kvalitet som kreves i en slik utdanning.
Bak begrepet 'godkjent elevplass' finner vi våre elever og idrettshåp som har krav på en likebehandling.
Det skal også bemerkes at loven som skulle sikre elever rettigheter i forhold til at egenandeler ikke skulle kunne være større enn 15 % av statsstøtte - nå dispenseres fra av direktoratet. Dette for å sikre at de elevplassene som ikke mottar støtte skal kunne hente dette inn gjennom økt egenandel. Problemet blir da at man øker klasseskillet - og toppidrett handler etter hvert ikke om talent, men om økonomisk handlingsrom fra elev eller støttende foreldre og familie.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Alle private videregående skoler som er godkjent etter privatskoleloven får et tilskudd per elev som er beregnet ut fra kostnadene ved tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskoleloven § 6-1. De private toppidrettsgymnasene mottar et statstilskudd tilsvarende 85 pst. av et tilskuddsgrunnlag som er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlige driftsutgifter per elev ved utdanningsprogram for idrettsfag i offentlige skoler. Dette tilskuddet utbetales for alle elevene ved private toppidrettsgymnas.
I tillegg til dette mottar NTG (Bærum, Geilo, Kongsvinger og Lillehammer) og Wang (Oslo) et toppidrettstilskudd for inntil 810 elever til sammen. Fra budsjettet 2010 foreslår regjeringen at denne ordningen legges om slik at det gis toppidrettstilskudd med et fast beløp til hver av de private toppidrettsgymnasene som per i dag er godkjent av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) i tillegg til at de er godkjent etter privatskoleloven. Fra og med 2010 foreslås det dermed at det gis toppidrettstilskudd til følgende skoler: NTG (Bærum, Geilo, Kongsvinger, Lillehammer og Tromsø), Wang (Oslo, Moss og Stavanger) og Telemark toppidrettsgymnas. NTG Tromsø er for tiden i prosess for godkjenning av NIF, og toppidrettstilskuddet til skolen avhenger av at skolen blir godkjent av NIF i løpet av 2010.
For å kunne utvide ordningen med toppidrettstilskudd, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til toppidrettstilskudd med 10 mill. kroner til 24,8 mill. kroner i budsjettet for 2010. For å sikre best mulig forutsigbarhet innebærer den nye ordningen at det gis et fast tilskudd til hvert av toppidrettsgymnasene som omfattes av ordningen. Tilskuddet vil bli prisjustert hvert år. Dette innebærer at toppidrettstilskuddet ikke lenger knyttes til antall elever og påvirkes ikke av endringer i elevtallet ved skolene. Fordelingen mellom skolene er imidlertid beregnet med utgangspunkt i elevtellingen 1. april 2009. Det er likevel tatt hensyn til at ingen av toppidrettsgymnasene bør tape på omleggingen. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet for skolene, får de skolene som tidligere fikk toppidrettstilskudd derfor et relativt høyere beløp sett i forhold til antall elever enn de øvrige skolene.
For ordens skyld vil jeg nevne at toppidrettstilskuddet ikke er lovhjemlet, men er en budsjettstyrt ordning som er ment å bidra til at skolene som er omfattet av ordningen kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring. Det vil således ikke være en automatikk i at evt. nye skoler som får godkjenning av NIF i tillegg til godkjenning etter privatskoleloven får toppidrettstilskudd.