Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1475 (2008-2009)
Innlevert: 20.08.2009
Sendt: 20.08.2009
Besvart: 25.08.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Vil fiskeri- og kystministeren ta initiativ til å gjennomføre nye tiltak for å dempe virkningene av et sviktende marked, spesielt rettet mot saltfisknæringen?

Begrunnelse

Etter flere år med økt etterspørsel og gode priser har torskesektoren stått ovenfor store utfordringer i 2009. Fiskerne i Norges Råfisklags distrikt har til nå tjent 1.1 milliarder kroner mindre enn på tilsvarende tid i fjor. Store deler av industrien har slitt med et vanskelig marked og dårlig lønnsomhet.
For å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringa har myndighetene via Innovasjon Norge bevilget midler til en statlig garantiordning ved omsetning av fisk, det er avsatt ekstra midler til føring av fisk og i et spleiselag med næringa er det skaffet penger for å øke markedsføringsinnsatsen. Dette er tiltak som har hatt en positiv effekt og som et stort sett samlet politisk miljø har stått bak.
Situasjonen for saltfiskindustrien har ikke forbedret seg særlig, da markedskrisen for saltfisk er i ferd med å tappe denne delen av næringen for egenkapital. I verste fall kan vi også oppleve at tørrfiskprodusentene etter hvert havner i samme uføre. Det haster derfor med å få på plass ordninger som gjør at de mest utsatte bedriftene kan sikres fornuftig drift fremover.
Næringa frykter at markedskrisa kan få mer dyptgående strukturelle virkninger som vil påvirke aktører både på sjø og land. Fra forskerhold er det dokumentert hvordan tidligere kriser innen tørrfisk- og filetindustrien har skapt store omveltninger.
En hjelpende hånd til saltfisknæringa for å få den over kneika vil også være et viktig bidrag for å sikre klippfiskindustrien og den betydelige verdiskapningen som foregår der. Næringa har heller ikke råd til at det blir færre mottak og produsenter langs kysten.
Neste år skal det fiskes betydelig mer torsk enn tidligere noe som forutsetter at det finnes tilstrekkelig med tilvirkere og at disse har en fornuftig økonomisk plattform for sin drift. Uten mottak vil selvfølgelig heller ikke fiskerne ha mulighet til omsatt fangsten sin.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: La meg innledningsvis få understreke at store deler av norsk fiskeri- og havbruksnæring faktisk går godt. Det blir rapportert om en god markedsutvikling for bl.a. oppdrettslaks, pelagisk fisk og klippfisk.
Samtidig vet vi at prisfallet innenfor hvitfisksektoren har vært betydelig, særlig for torsk. Vi får nå signaler som kan tyde på at prisfallet har flatet ut, men prisnivået er fortsatt lavt, særlig for saltfisk.
Enkelte fiskeindustribedrifter har enten realisert, eller vil komme til å realisere, til dels betydelige tap, noe som kan føre til vesentlig redusert egenkapital og tap av driftskreditt. I en slik situasjon er bankene er restriktive med å bidra med ytterligere driftskreditt.
Vansker i mottaksapparatet kan lett forplante seg til andre ledd i næringen. Slike ringvirkninger vil være særlig bekymringsfulle for de mange lokalsamfunn langs kysten som er tuftet på virksomhet og verdiskaping fra høsting og bearbeiding av fiskeressursene.
Regjeringen har hatt, og vil fortsatt ha, en nær og fortløpende dialog med næringen mht hvilke virkemidler det er eller vil være behov for. Siden i fjor høst har regjeringen fremmet en rekke tiltak for å bedre situasjonen for norsk næringsliv. Foruten generelle næringsrettede tiltak er det fremmet flere tiltak direkte rettet mot fiskerinæringen.
Ekstrabevilgningene bl.a. til økt føringstilskudd og mottaksstasjoner har fungert som forutsatt. De statlige ekstraordinære midlene til markedstiltak for torsk har, sammen med økte bidrag fra næringen selv, gitt økt etterspørsel etter norsk torsk både innenlands og i eksportmarkedene. Jeg har en dialog med Eksportutvalget for fisk mht innretningen av den økte markedsføringsaktiviteten, både på kort og lang sikt. Bl.a. er det viktig å øke kampanjevirksomheten i kjernemarkedene i forbindelse med det kommende julesalget.
Fra forskjellig hold er det foreslått ulike tiltak rettet mot fiskeindustrien. Enkelte av disse er ikke forenlig med Norges forpliktelser basert på det internasjonale regimet om statsstøtte til næringslivet. Samtidig ser regjeringen at de likviditetsutfordringene som fiskeindustrien innenfor torskesektoren står overfor er så alvorlige at det er betydelig fare for at torskefisket i 2010 ikke vil kunne gjennomføres på en god måte. Dette vil i så fall ha alvorlige samfunnsøkonomisk konsekvenser og det vil ramme fiskere, industrien og de kystsamfunnene som er avhengig av torskefisket.
Regjeringen ønsker å bidra til å håndtere likviditetsutfordringen som mange fiskeindustribedrifter står overfor, og har derfor besluttet at det raskt skal fremmes et forslag for Stortinget om en ny likviditetslåneordning for fiskeindustrien med en låneramme på i alt 250 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge. I tillegg vil det fremmes forslag om å justere målgruppen til den eksisterende garantirammen for driftskreditt for fiskerinæringen på 97,5 millioner kroner slik at denne kan tilbys fiskeindustrien innenfor hele torskesektoren.
Samtidig kan ikke regjeringen gå inn og kompensere for tapene industrien har hatt. Det vil fortsatt være nødvendig å stille krav til kredittverdighet. Bankene må fortsatt bidra og ta deler av den økte risikoen for at Innovasjon Norge skal kunne innvilge lån eller garantier.
Regjeringen vil, som jeg har vist til, følge utviklingen nøye i tiden fremover. Jeg får fortløpende innspill fra enkeltaktører og næringsorganisasjoner. Jeg har også oppnevnte en ekstern rådgivende ekspertgruppe bestående av representanter fra næringen, forskningen, virkemiddelapparatet, samt bank- og finansmiljøer. Denne gruppen har hittil hatt tre møter, senest den 11. august i år.