Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1451 (2008-2009)
Innlevert: 17.08.2009
Sendt: 17.08.2009
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 25.08.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Hva er de faktiske forhold knyttet til det flere representanter fra Regjeringen har referert til som et fremtidig forbud mot tungolje i skipstrafikken, og hva er Regjeringens ambisjoner og planer for en ytterligere skjerping av regelverket med sikte så raskt som mulig å få et forbud mot bruk av tungolje i norske farvann?

Begrunnelse

Fiskeri- og kystministeren har gjentatte ganger vist til at Norge har fått gjennomslag for et internasjonalt forbud mot tungolje i 2015 og 2020. Ifølge Bellona er det er grensene for utslipp av svovel knyttet til bruk av tungolje i skipstrafikken som vil bli regulert og ikke bruken av selve tungoljen. Ifølge Bellona er det anledning for rederiene å rense avgassene for å innfri forpliktelsene. Dette åpner for videre bruk av tungolje, med den risiko for utslipp som det medfører.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: I oktober 2008 fastsatte FNs sjøfartsorganisasjon IMO et nytt regelverk om luftforurensning fra skip (MARPOL Annex VI). I dette regelverket er det vedtatt krav om svovelinnhold i drivstoff brukt på skip i tillegg til at det er bestemmelser om drivstofftilgjengelighet og kvalitet. Under forhandlingene var konsekvensene av dette regelverket grundig vurdert av alle berørte parter. En av konsekvensene som ble spesielt grundig vurdert var at svovelkravene i praksis vil medføre utfasing av tung bunkersolje brukt som drivstoff på skip. Grunnen er at de raffineriene som produserer tung bunkersolje i dag, i følge oljeindustrien vil måtte legge om produksjonen for å kunne tilfredsstille det nye svovelkravet til en prosess som ikke gir slik olje som produkt. Kravene som innføres i 2015 i Nordsjøen, Østersjøen og meget sannsynlig også på øst- og vestkysten av USA og Canada forventes å medføre en overgang til bruk av lett drivstoff som f. eks. marin dieselolje. Tilsvarende innføres det globale svovelkrav i 2020, forutsatt tilstrekkelig tilgjengelighet av lavsvovel drivstoff, som forventes å medføre en global utfasing av tung bunkersolje.
IMO regelverket har også en regel som sier at sjøfartsadministrasjonene i de enkelte land kan godkjenne ekvivalente måter å oppfylle svovelkravet forutsatt at disse metodene ikke medfører andre miljøproblemer, eller skader andre lands miljø. Flere forhold tilsier at denne regelen ikke kommer til å bli brukt i særlig omfang. Dette samsvarer med erfaringer fra ekvivalensregler i annet IMO regelverk. Et kjent eksempel er at oljetankskip kan bygges med en standard som er ekvivalent til dobbelt skrog, men ingen har benyttet seg av denne ekvivalensen.
Norge vil fortsatt følge opp arbeidet i IMO for å sørge for at bruk av tungolje som drivstoff på skip blir faset ut. Vi har en klar ambisjon om at ytterligere krav skal etableres, også når det gjelder godkjenningskrav for bruk av alternativ teknologi. Vi har i så måte et kontinuerlig arbeid for å skaffe internasjonalt handlingsrom for gjennomslag for strengere krav og bedre håndhevelse av regelverket.
Jeg vil nevne følgende ytterligere initiativ som Regjeringen vil ta vedrørende utfasing av tungolje:

- Undersøke muligheten for å forsere tidsplanen for det internasjonale regelverket som nylig er vedtatt i IMO, og som i praksis medfører global utfasing av tungolje, men ikke ta initiativer som kan sette eksisterende rammeverk i fare.
- Ta initiativ overfor FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) om å utvide de særskilt strenge kravene til drivstoff som innføres i Nordsjøen i 2015 til også å omfatte Norskehavet og Barentshavet.
- Ta initiativ gjennom samarbeidet med de Arktiske landene til å fremme et felles forslag til IMO om innføring av et tidlig forbud mot bruk og transport av tungolje i Arktiske farvann, tilsvarende kravene som innføres for Antarktis i 2011.
- Arbeide for at IMO etablerer bedre kvalitetskrav til drivstoff brukt på skip.
- I samråd med næringen, vurdere andre nasjonale og internasjonale tiltak for å få en raskere utfasing av skipsfartens bruk av tungolje i norske farvann.