Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1329 (2008-2009)
Innlevert: 11.06.2009
Sendt: 12.06.2009
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 19.06.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Hva er bakgrunnen for at kunnskapsministeren har bestemt å stramme inn retten til ettergivelse av studiegjeld i forbindelse med langvarig sykdom, og vil det være aktuelt for Regjeringen å vurdere endringer til gunst for langvarig syke låntakere i forbindelse med at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad slås sammen til èn ytelse?

Begrunnelse

Ifølge forskrift 2008.12.16 nr. 1469 fra Kunnskapsdepartementet om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter § 15-1 og 15-2 § er det en forutsetning for å kunne få ettergitt eller nedskrevet utdanningsgjeld ved uførhet eller lang tids arbeidsuførhet at man enten har minst 50 % varig uførepensjon, eller har vært helt borte fra arbeid i minst 6 år på grunn av langvarig sykdom. I det siste tilfellet er det i tillegg en forutsetning at man i løpet av denne 6-års perioden ikke har vært på medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring, eller mottatt tidsbegrenset uførestønad. Forskriften ble innskjerpet i desember 2008 ved at kravet om ikke å ha mottatt tidsbegrenset uførestønad ble inntatt i forskriften. Personer som inntil denne innskjerpingen hadde rett til ettergivelse/nedsettelse av gjeld etter langvarig sykdom, og som har mottatt tidsbegrenset uførestønad, vil altså ikke lenger ha krav på dette.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Som representanten Woie Duesund påpeker, går det fram av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2009 at det for å få ettergitt eller nedskrevet utdanningsgjeld som følge av kronisk sykdom er en forutsetning at låntaker er varig arbeidsufør. Reglene for ettergivelse er samlet i forskriftens kapittel 15.
Endringen som ble gjort i § 15-2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslå og tap av rettigheter 2009 representerte ikke en faktisk innstramming av regelverket, men en presisering av gjeldende praksis i Lånekassen. Presiseringen har ikke medført at noen som tidligere hadde rett til ettergivelse etter § 15-2 mistet denne retten. Formålet med avgrensningen i § 15-2 er å unngå ettergivelse i de tilfeller hvor låntaker har vært, eller er i tiltak med sikte på å vende tilbake til arbeid. I likhet med ytelser til medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring er formålet med tidsbegrenset uførestønad å vende tilbake til arbeid. I regelverket som omhandler betalingslettelse behandles de som er under medisinsk rehabilitering, de som mottar yrkesrettet attføring og de som mottar tidsbegrenset uførestønad likt.
Etter § 15-1 er det forutsatt at låntaker er minst 50 prosent varig arbeidsufør og etter § 15-2 er det forutsatt at låntaker som er helt arbeidsufør har vært så syk de siste seks årene at vedkommende ikke har maktet å benytte seg av hjelpeapparatet gjennom NAV. Bestemmelsen i tilbakebetalingsforskriften § 15-2 har blitt sett på, og praktisert, som en sikkerhetsventil for å kunne ettergi lån til personer som er så ressurssvake at de ikke har søkt oppfølging etter reglene i folketrygden. Normalt vil disse heller ikke ha søkt andre ordninger for betalingslettelser eller ettergivelse. Ofte gjelder dette personer som på grunn av psykiske lidelser har vanskelig for å motta hjelp i form av behandling eller øvrige tiltak.
De som går gjennom yrkesrettet attføring, mottar rehabiliteringspenger eller en tidsbegrenset uførestønad (som 1. april 2010 vil omgjøres til arbeidsavklaringspenger), benytter disse tiltakene med det formålet å kunne fungere bedre i hverdagen og i arbeidslivet i fremtiden. For disse personene er det fortsatt en mulighet for at inntektsevnen vil bedre seg og at de derved vil ha evne til å tilbakebetale utdanningslånet.
De fleste som får ettergitt hele eller deler av gjelden i Lånekassen får dette etter regelverket om ettergivelse på grunn av innvilget uførepensjon (§ 15-1).
En nedskriving eller ettergivelse av utdanningsstøtte ved uførhet har sin begrunnelse i at uførheten normalt er av permanent karakter. Den uføretrygdede har som regel ikke utsikter til en høyere inntekt i fremtiden, og har dermed heller ikke utsikter til å klare å betjene utdanningsgjelden.
I tillegg er det mange låntakere som får midlertidige betalingslettelser gjennom betalingsutsettelse og rentefritak på grunn av lav inntekt kombinert med arbeidsløshet, sykdom eller andre forhold etter bestemmelsene i forskriftens kapittel 12, 13 og 14. Det er i tillegg noen få som får ettergitt lån etter bestemmelser i kapittel 8 og 9 knyttet til gjeldsordning og fordringer det ikke anses som mulig å inndrive.
Gruppene som mottar arbeidsavklaringspenger kan søke rentefritak etter forskriftenes kapittel 12. Rentefritak, kombinert med betalingsutsettelse for dem med lavest inntekt, vil hindre at utdanningslånet vokser i den perioden tilbakebetaleren mottar arbeidsavklaringspenger.