Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1278 (2008-2009)
Innlevert: 04.06.2009
Sendt: 05.06.2009
Besvart: 12.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Norsk Tillitsmann representerer obligasjonseieres rettigheter gjennom avtaler inngått i forbindelse med obligasjonslån. Oslo Byfogdembete konkluderte nylig med at Norsk Tillitsmann ikke kunne opptre på vegne av andre låntagere i en enkeltsak. Tillitsmannsvirksomhet i Norge er ikke lovregulert eller under tilsyn fra Konkurransetilsynet.
Vil Regjeringen vurdere å etablere et lovverk på området for å gi obligasjonseiere forutsigbare rammer og dermed styrke det norske obligasjonsmarkedet?

Begrunnelse

Norsk Tillitsmann hadde ved årsskifte en portefølje på i alt 1712 tillitsmannsoppdrag i låneforhold knyttet til obligasjonslån. Samlet pålydende for utestående i disse lånene utgjør 600 milliarder.
Det er viktig for kapitaltilgangen til norske obligasjonsutstedere, som henter inn fremmedkapital fra en rekke norske og internasjonale investorer, at rammene rundt oppfølging av lånene er forutsigbare og klare.
Det vises ellers til artikkel i Dagens Næringsliv 20. april 2009.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: En ordning med en tillitsmann som ivaretar obligasjonseieres interesser, er etter det jeg er kjent med, utbredt i mange land og har eksistert i Norge helt siden framveksten av obligasjonsmarkedet for mer enn 100 år siden. Tillitsmannsfunksjonen innebærer i korthet at obligasjonseierne (långiverne) i det enkelte lån samlet overlater til tillitsmannen å utøve sine kreditorrettigheter overfor obligasjonsutstederen (låntageren). For obligasjonsutsteder vil bruken av tillitsmann særlig innebære at denne kan forholde seg til én juridisk person som representerer alle obligasjonseierne og er beskyttet mot enkeltforfølgelse fra individuelle obligasjonseiere, som kan ha særinteresser. For obligasjonseierne vil bruken av tillitsmann innebære en aktiv overvåkning og oppfølging av deres rettigheter. Det har eksempelvis vært antatt at tillitsmannen på vegne av obligasjonseierne kan opptre som part i en eventuell rettssak mot utsteder.
Tillitsmannsvirksomhet ved obligasjonslån er ikke særskilt regulert ved lov i dag. Forholdet mellom de involverte partene bygger i hovedsak på generell avtalerett og fullmaktslære.
Representanten Hansen viser i sitt spørsmål til en nylig avsagt kjennelse fra Oslo byfogdembete. Saken gjaldt etter det jeg har fått opplyst spørsmålet om Norsk Tillitsmann hadde rettslig interesse i et krav som ble gjort gjeldende på vegne av obligasjonseierne, og om tillitsmannen dermed kunne opptre som part og begjære arrest hos obligasjonsutstederens garantist. Byfogden kom til at tillitsmannen manglet rettslig interesse fordi den framsatte arrestbegjæringen ikke gjaldt sikring av tillitsmannens egne krav, men andres krav, dvs. obligasjonseiernes. Begjæringen om arrest ble derfor avvist. Kjennelsen er påanket av Norsk Tillitsmann.
Jeg er enig med representant Hansen i at det er viktig for det norske obligasjonsmarkedet og kapitaltilgangen til norske obligasjonsutstedere at rammene rundt oppfølging av lånene er forutsigbare og klare.
Tillitsmannsordningen i det norske obligasjonsmarkedet har til nå fungert godt, og det har hittil ikke vært behov for særskilt regulering av, eller tilsyn med denne typen virksomhet. Dersom utfallet av anken i den konkrete saken representanten Hansen viser til, om Norsk Tillitsmanns rettslige interesse og partsevne, eller andre forhold ved tillitsmannsordningen skulle tilsi endringer i rettstilstanden, vil jeg vurdere å ta initiativ til et lovarbeid på området.