Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1123 (2008-2009)
Innlevert: 05.05.2009
Sendt: 05.05.2009
Besvart: 13.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Mener statsråden dagens beløpsgrenser er holdbare, eller bør det legges til grunn andre retningslinjer for å tydeliggjøre av det skal reageres mot brudd på merverdiavgiftslovgivningen?

Begrunnelse

Skatteetaten opererer i dag med konkrete beløpsgrenser for hvilke enkeltsaker med skatte- og avgiftsunndragelser som skal anmeldes til politiet og hvilke som unngår straffeforfølgelse. I en konkret sak der Laagendalsposten har avdekket at det kommunalt heleide selskapet Kongsberg Tomteselskap har instruert underleverandører til å begå merverdiavgiftsunndragelser for mer enn en million kroner på oppdrag for tomteselskapet, valgte skatteetaten å ikke anmelde saken. For andre skattebetalere strider det med den alminnelige rettsfølelsen at enkeltpersoner som åpenbart innretter seg i strid med merverdiavgiftslovgivningen ikke straffeforfølges.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Arbeid mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet er høyt prioritert i våre underliggende etater, og her i departementet. Tips fra publikum, avisoppslag o.l. er faktorer som kan bidra til at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, og skatteetaten har utarbeidet gode rutiner for oppfølging av slike oppslag og henvendelser.
Hvilke kontrollhandlinger skatteetaten eventuelt gjennomfører som følge av konkrete tips eller avisoppslag, er underlagt taushetsplikt i medhold av ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Om den som tipset gjelder ilegges en administrativ reaksjon fra skatteetaten eller om forholdet anmeldes til politi- og påtalemyndigheten, er også opplysinger som er underlagt taushetsplikt. Jeg kan derfor ikke uttale meg om hva skatteetaten har foretatt seg eller hvilke vurderinger som ligger til grunn for de avgjørelser som er fattet i den konkrete saken som det vises til i begrunnelsen. Det er imidlertid viktig for meg å understreke at når en skatte- og avgiftsunndragelse ikke anmeldes til politiet, vil det normalt reageres med administrative sanksjoner (som tilleggsskatt og tilleggsavgift) overfor forholdet.
Av skatteetatens instruks om anmeldelse til påtalemyndigheten for overtredelse av bl.a. merverdiavgiftsloven, fremgår at avgiftsunndragelser som utgjør et betydelig beløp skal anmeldes. Det er likevel ikke slik at unndragelser som omfatter et lavere beløp ikke kan anmeldes. Den avgiftsmessige fordel som er oppnådd ved lovbruddet er bare ett av flere momenter som inngår i den samlede vurderingen av om lovbruddet bør anmeldes. Det skal bl.a. også legges vekt på om unndragelsen er søkt gjennomført på en planmessig måte, om handlingen er vanskelig å oppdage og om unndragelsen er gjentatt eller oppnådd ved misbruk av stilling eller tillitsforhold. På den annen side kan det foreligge spesielle formidlende omstendigheter som tilsier at de avgiftsmessige fordeler bør utgjøre et høyere beløp enn det som normalt ville ført til anmeldelse. Det følger av menneskerettskonvensjonen, som er inkorporert i norsk rett i menneskerettsloven, at tilleggsavgift er å anse som straff. Videre følger det av bestemmelsen i protokoll nr. 7 artikkel 4 til Den europeiske menneskerettskonvensjon at en person ikke skal anmeldes hvis vedkommende allerede er straffeforfulgt for samme forhold, for eksempel ilagt tilleggsavgift.
Om skatteetaten skal anmelde en avdekket avgiftsunndragelse eller ikke, beror på en helhetsvurdering av de konkrete forhold i saken. Dersom avgiftsunndragelsen er av et særlig betydelig beløp slik som i tilfellet omtalt i begrunnelsen, vil dette være et vektig argument i retning av at forholdet bør anmeldes.
Skatteetatens anmeldelsesinstruks og toll- og avgiftsetatens anmeldelsesveileder er for tiden til revisjon i Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Dagens beløpsgrenser for anmeldelse vil i denne sammenheng bli vurdert.