Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1114 (2008-2009) Innlevert: 30.04.2009 Sendt: 04.05.2009 Besvart: 11.05.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Vera Lysklætt (V): Fiskeribladet Fiskaren, har fokusert på at det leveres svært dårlig snurrevadfisk i Finnmark. Det som skal bære vårtorskefisket oppe, kan overhodet ikke brukes til filet fordi fisken verken blir bløgget eller sløyd straks den tas ombord i båten. Fiskekjøpere og fiskere savner et kontrollverk på kaia med ansvar, ikke bare for ressurskontroll, men som også har ansvar for kvaliteten på fisken.Hva vil fiskeriministeren gjøre med dette slik at all fisk som blir levert i Finnmark er av beste kvalitet?
Helga Pedersen: Jeg ser det som viktig at all fisk som blir levert på kai både i Finmark og andre steder langs kysten er av god kvalitet. Kvalitet var derfor et av de prioriterte områdene i regjeringens ferksfiskstrategi som ble lagt frem i august 2007. I ferskfiskstrategien er det lagt vekt på tiltak som skal legge til rette for at all fisk ved landing skal være av en slik kvalitet at det gir fiskekjøper mulighet til å velge den produksjons- og bearbeidingsmåte som gir best verdiskaping.Myndighetene er ansvarlig for at produksjon og omsetning skjer i samsvar med krav til mattrygghet og hygiene. Det er imidlertid den enkelte næringsutøver, fisker, produsent eller eksportør som har ansvar for kvaliteten på råstoffet eller de bearbeidede produkteneBestemmelser om kvalitet på fisk framgår av kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer. Det er et entydig krav i regelverket om at fisk skal blø ut, men det er opp til fiskefartøyet å velge hvilken metode og utstyr en trenger for å oppnå dette. Næringsaktørene skal selv sørge for å ha egnet utstyr og være rustet for de aktivitetene en driver med slik at en er i stand til å behandle fisken på en tilfredsstillende måte som også innebærer at den skal tømmes for blod og være fagmessig sløyd. Kravene til bløgging og sløying må imidlertid også sees i sammenheng med fiskekvalitetsforskriften kap. 5 hvor det stilles strengere krav til råstoff til for eksempel fersk anvendelse enn til salting. Bløggekravet til fisk har ikke tidligere vært og er ikke i dag et krav i EUs hygieneregelverk. Når EUs nye hygieneregelverk på næringsmiddelområdet innføres i Norge, vil bestemmelsen om bløgging bli videreført i (den reviderte) fiskekvalitetsforskriften sammen med en del andre kvalitetsbestemmelser, som sløying og råstoffkrav til ulike anvendelser. Mattilsynets fører tilsyn med at virksomhetene innenfor alle bransjer etterlever det regelverk som til enhver tid gjelder. Det meste av Mattilsynets tilsyn er basert på inspeksjoner og revisjoner. Mattilsynets rolle er på stikkprøvebasert basis å føre tilsyn med om regelverket er overholdt, og å reagere med aktuelle pålegg hvis regelverket ikke er overholdt. Mattilsynet gjennomfører også nasjonale tilsynskampanjer hvor en over en periode gjennomfører et planlagt, systematisk tilsyn innen for et begrenset og nærmere definert område. Som et ledd i regjeringens ferskfiskstrategi har Mattilsynet gjennom en nasjonal tilsynskampanje styrket tilsynet med fiskeflåten. Fra 1. oktober 2008 til 1. april 2009 har Mattilsynet hatt et intensivert tilsyn med fokus på råstoffkvalitet og hygienekrav, blant annet bløgge- og sløyekrav, både om bord i fartøy og på anlegg som tar i mot fisk. Avvik som ble avdekket under tilsynskampanjen blir fulgt opp på vanlig måte med opptrappende virkemidler av ansvarlig distriktskontor. I kampanjeperioden hadde Mattilsynet også et samarbeid med Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag om blant annet å sende melding til Mattilsynet der de avdekket åpenbare kvalitets- og hygieneavvik på sine tilsyn av fartøy og mottaksanlegg. Resultatene, som vil bli presentert i en sluttrapport som skal offentliggjøres 1. juni, vil gi oss svar på hvordan status i fiskeflåten er med hensyn på råstoffkvalitet og hygiene. Kampanjen vil også kunne avdekke om det er regionale forskjeller samt om spesielle fartøygrupper skiller seg ut. På bakgrunn av dette vil Mattilsynet kunne rette innsatsen der behovet er størst.Jeg finner det uakseptabelt at det leveres fisk som ikke oppfyller fiskekvalitetsforskriftens krav. Etter kampanjeslutt vil det bli ført ordinært tilsyn på dette området og feil og mangler vil bli påtalt. Jeg er også svært opptatt av at de offentlige ressursene til tilsyn og kontroll brukes på en mest mulig effektiv måte. Samarbeidet mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Norges Råfisklag blir derfor videreført selv om kampanjen nå er sluttført. For Norge som stor eksportnasjon er god kvalitet på produktene med på å sikre etterspørsel etter og adgang for norsk sjømat til ulike markeder. Råstoffkrav medvirker til at en får best mulig verdiskapning ut av de viktige fiskeressursene. Jeg ser det derfor som viktig at vi også fremover beholder kvalitetskrav som går ut over EØS-avtalen og at det føres ordinært tilsyn med kvalitetskravene slik at feil og mangler kan bli påtalt.