Svar
Jonas Gahr Støre: Representant en tar opp et viktig spørsmål om den tragiske situasjonen i Sri Lanka og det internasjonale samfunns ansvar for å avhjelpe den prekære humanitære situasjonen.
Stortinget har nylig debattert temaet om ”ansvar for å beskytte” generelt, og jeg viser i den forbindelse til interpellasjonen fra representanten Vallersnes og debatten i Stortinget 5. februar i år.
”Ansvar for å beskytte” er først og fremst statenes ansvar for å sikre sine egne borgere.
Det internasjonale samfunn har videre et ansvar for å bistå stater til selv å oppfylle sitt ansvar.
Kun i de tilfeller hvor staten ikke evner eller ønsker å utvise sitt ansvar for å beskytte, kan det internasjonale samfunnet gripe inn.
Det knyttes strenge krav til hvilke virkemidler som kan tas i bruk. Fortrinnsvis skal diplomatiske, humanitære og øvrige fredelige midler benyttes. Først når mindre inngripende alternativer er utprøvd, kan verdenssamfunnet gripe inn ved bruk av makt. Maktbruk kan kun besluttes av FNs Sikkerhetsråd i tråd med FN-paktens kapittel VII.
Regjeringen deler representant Larsens dype bekymring for den humanitære krisen nord på Sri Lanka.
Sri Lankas hærs angrep på Tamiltigrene innenfor det siste landområdet kontrollert av Tigrene, har fått katastrofale følger for de omlag 50.000 sivile tamilene (FNs estimat) som sitter fast på 3-5 kvadratkilometer strand. Disse menneskene blir daglig utsatt for militære angrep med tungt artilleri, trass i myndighetenes løfte 27. april om å stanse bruk av slike våpen av hensyn til de sivile. Tamiltigrene fortsetter å forsvare området fra posisjoner blant de sivile, og det er rapportert om at Tamiltigrene holder igjen sivile som ønsker å reise ut av sonen. Menneskene i sonen står i fare for sult og sykdom fordi de mangler tilstrekkelig vann, mat og legehjelp. Over 6.500 sivile skal ha blitt drept og over 11.000 skadet, i følge FNs siste tall for noen uker siden. Det meldes om et stort antall drepte og sårede etter intensiverte angrep på sonen i helgen.
Situasjonen er også kritisk for de 194.000 som har kommet til overfylte, lukkede flyktningleirer på myndighetskontrollert område. Leirene mangler tilstrekkelig kapasitet til å dekke de humanitære behovene. I følge FN oppfyller ikke leirene internasjonale standarder for bistand og beskyttelse.
Det kan videre ikke utelukkes at rapporter om overgrep mot sivile og kadrer i det de kommer ut av krigssonen og registreres av Sri Lankas hær medfører riktighet, siden prosessen foregår uten noen form for innsyn.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, uttalte for noen uker siden at noen handlinger fra både regjeringen og LTTE kan utgjøre brudd på internasjonale menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett..
Den internasjonale humanitærrett stiller ufravikelige krav om beskyttelse av sivilbefolkningen i væpnet konflikt, uavhengig av årsakene til konflikten. Ikke minst viktig i denne sammenheng er kravene om å skille mellom militære og sivile mål, om spesiell aktsomhet i tett befolkede strøk, og om avståelse fra angrep der sivile skader eller tap er uforholdsmessige i forhold til den direkte og konkrete militære fordel. Det er grunn til å tro at disse kravene kan være krenket i krigen i Sri Lanka.
Norges oppmerksomhet er nå rettet mot de sivile. Norge har lenge brukt et bredt spekter av diplomatiske og humanitære midler for å presse Sri Lankas myndigheter og Tamiltigrene til å stanse overgrep.
Den norske regjeringen er klar på at det er fullstendig uakseptabelt at tusenvis av sivile blir drept eller skadet. Norge mener at dette kunne vært unngått dersom myndighetene på Sri Lanka og Tamiltigrene hadde gått inn for en politisk avslutning på krigen for flere måneder siden.
Vi forventer at FN skal få tilgang til krigssonen for å vurdere den humanitære situasjonen, at hjelpeorganisasjoner skal få tilgang til alle som kommer ut av krigssonen, både i leirer, mottak og registreringsprosesser, og at begrensninger på hjelpearbeid løftes.
Norge mener at FNs Sikkerhetsråd har et ansvar for å vurdere situasjonen. Det har til nå ikke vært nok støtte blant medlemmene i Rådet til å få Sri Lanka opp på dagsorden.
Norges engasjement går langs tre akser:
For det første har Norge bidratt til økt engasjement fra FN, ICRC og sentrale land, som USA, EU, EU-land, og India. Norge bidrar med støtte, informasjon og ideer, ikke minst på grunn av vår mangeårige kontakt med Tamiltigrene. Norge har sammen med Co-chair land og FN arbeidet for å få myndighetene og Tamiltigrene til å godta overgivelse til en tredje part med internasjonale garantier, slik at kamphandlingene kan stanses uten flere tap, samt til å søke en langsiktig politisk løsning på konflikten.
Norges arbeid i Co-chairs gruppen (USA, EU, Japan og Norge) har bidratt til at FN i økende grad tar en sentral rolle for å forsøke å trygge og bistå de sivile. FN-utsendinger har de siste månedene besøkt Sri Lanka fire ganger for å vurdere den humanitære situasjonen og drøfte en avslutning på krigføringen. Sammen med Co-chair gruppen fortsetter Norge å oppfordre FN til å stå på for at en humanitær misjon får besøke selve krigssonen.
Vi holder kontakt med medlemmer i FNs sikkerhetsråd, som USA, Frankrike og UK, som fortsetter å arbeide for økt oppmerksomhet der.
For det andre bruker Norge vår direkte kontakt med myndighetene og Tamiltigrene for å minne om deres forpliktelser i henhold til folkeretten. Norge er det eneste landet som fremdeles har direkte kontakt med Tamiltigrene.
For det tredje støtter Norge hjelpeorganisasjonene — både økonomisk og i deres arbeid for å oppnå akseptable rammevilkår og tilgang til alle ofre.
UD har bevilget omlag 60 millioner kroner til humanitære tiltak på Sri Lanka så langt i år. Midlene kanaliseres gjennom FN, Røde Kors, norske, internasjonale og lokale hjelpeorganisasjoner. Vi vurderer behov og innsatsmuligheter løpende.