Skriftlig spørsmål fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:925 (2008-2009)
Innlevert: 23.03.2009
Sendt: 23.03.2009
Besvart: 27.03.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunvald Ludvigsen (V)

Spørsmål

Gunvald Ludvigsen (V): Jeg ber om en oversikt over hvor mange som får innvilget behandling i utlandet pr år, og hvor store utgifter dette representerer inklusive medisiner, samt at jeg ber om en oversikt over hvilke sykdomsgrupper som prioriteres for behandling utenlands?

Begrunnelse

Det er økende behandlingsmuligheter for en rekke sykdommer og diagnoser i utlandet. Samtidig kan begrunnelsene for hvem som får behandling og hvem som ikke får dekket behandling og medisiner fremstå som uklare.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Pasientrettighetsloven inneholder bl.a. bestemmelser om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. I situasjoner der det norske helsevesenet ikke kan tilby adekvat tilbud åpner helselovgivningen for at pasienter kan få behandling i utlandet. Dette er regulert i Pasientrettighetslovens § 2-1 og i Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemd (prioriteringsforskriften). Det grunnleggende vilkåret er manglende kompetanse i Norge.
Det regionale helseforetaket som har ”sørge for”-ansvaret for pasienten, saksbehandler og avgjør søknader om behandling i utlandet etter pasientrettighetsloven § 2-1 femte ledd. Departementet har fått opplyst fra det nasjonale nettverket for utenlandsbehandlinger som samler inn statistikk fra utenlandskontorene ved de regionale helseforetakene, at det i 2008 ble innvilget 241 søknader, mens det i 2007 ble innvilget 298 søknader. Antall innvilgede søknader har vært stabil fra 2005 til 2008 på ca 70 prosent. Det er ulike typer diagnoser som går igjen blant pasientene som behandles i utlandet. De diagnosene som opptrer hyppigst på søknadene om behandling i utlandet er kreft (samlediagnose), ortopedi, nevrologi og hjerte/kar. I 2008 utgjorde de regionale helseforetakenes utgifter til behandling i utlandet om lag 45,8 millioner kroner, inkl. reiseutgifter på om lag 6,2 mill. kroner.
I tillegg til overnevnte ordning, kan pasienter bli henvist til behandling i utlandet gjennom andre tilbud, blant annet ved fristbrudd og gjennom ordningen med behandlingsreiser.
Helseøkonomiforvaltningen, HELFO (tidligere NAV Helsetjenesteforvaltning), administrerer formidlingen av behandlingsplasser til de pasientene som blir utsatt for brudd på den individuelle behandlingsfristen i spesialisthelsetjenesten. I 2008 fikk 10 av frist-bruddpasientene behandling i utlandet, mens det for 2007 var 6 pasienter som fikk tilbudet. Den totale summen for de ferdigbehandlede pasientene for både 2007 og 2008 var på 138 210 kroner, mens den antatte kostnaden for de ikke ferdigbehandlede pasientene var om lag 1 million kroner. I alt har HELFO formidlet pasienter med om lag 15 ulike lidelser.
Behandlingsreiser til utlandet er også et supplement til behandlingstilbudet i Norge. Den daglige administrasjonen og faglige ansvaret ligger i Helse Sør-Øst RHF v/Oslo universitetssykehus HF (Rikshospitalet). Behandlingsreiser finansieres gjennom en egen tilskuddsordning på statsbudsjettet. For 2008 ble det bevilget 98,9 millioner kroner til ordningen, og dette vil gi ca 3000 pasienter tilbud, fordelt på 2 000 revmatikere (inkl. 135 barn og unge), 490 pasienter med psoriasis (inkl. 30 barn og unge), 200 pasienter med astma og allergi, 180 pasienter med senskader etter poliomylitt, samt 44 pasienter med fibromyalgi. I 2009 er det bevilget om lag 100 millioner kroner til ordningen.