Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:833 (2008-2009)
Innlevert: 06.03.2009
Sendt: 09.03.2009
Besvart: 16.03.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Vil fiskeri- og kystministeren sette i gang forskningsfangst av kongekrabbe for å få mer kunnskap om kongekrabbens utbredelse og hvordan den påvirker annet marint liv, og når forventer fiskeriministeren å få på plass en tilskuddordning for å stimulere til desimeringsfiske?

Begrunnelse

I behandlingen av St.meld. nr. 40 (2007-2008) om forvaltning av kongekrabbe, er det en samlet komité som i Innst S. nr. 143 (2006-2007) slutter seg til et aktivt desmineringsfiske. I Innstillingen står det:

"...for å unngå spredning i områder utenfor den fastsatte grensen, må det aller meste av krabben som rekrutteres til bestanden lokalt tas opp, i tillegg til de som vandrer inn i området. Det er derfor nødvendig med en relativt stor og tilnærmet kontinuerlig fangstinnsats. Denne innsatsen må opprettholdes selv ved relativt små fangster av kommersiell krabbe. Komiteen mener derfor at det vil være behov for en tilskuddsordning for å stimulere til en kontinuerlig og effektiv desimeringsfangst."

Fiskeri- og kystdepartementet har enda ikke kommet med forslag til tilskuddsordning for å stimulere til en kontinuerlig og effektiv desimeringsfangst.
I Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i juni 2006, uttaler energi- og miljøkomiteens flertall følgende:

"(...) mener kongekrabben kan være en trussel mot økosystemet.
Det må være et mål å redusere sannsynligheten for kongekrabbens effekter til et minimum (...)."

Per dags dato finnes det ingen sikker kunnskap om utbredelsen av kongekrabbe i norsk farvann, bortsett fra rapporter fra fiskere som har observert kongekrabbe. Hvilken effekt kongekrabben har på annet marint liv langs Norges kyst, har man heller ingen tilstrekkelig kunnskap om.
Ifølge Fiskeribladet Fiskaren 18.februar 2008, har fiskere utenfor Årviksand i Nord-Troms ved flere anledninger fått kongekrabbe i sine garn. Hunnkrabbe fulle av rogn har man også fått, noe som tyder på at kongekrabben stadig utvider sitt område lenger sør.
Kombinasjonen av liten kunnskap om kongekrabbens utbredelse og ingen incentiver for å drive desimeringsfiske av kongekrabbe kan få uheldige virkninger for annet marint liv.
Skal man være i stand til å drive effektivt desimeringsfiske av kongekrabben for å redusere sannsynligheten for krabbens effekter til et minimum er det nødvendig med kunnskap om krabbens utbredelse og incentiver for å drive slik fangst.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Begrunnelsen for spørsmålet er at ved behandlingen av St.m. nr. 40 (2006-2007) om forvaltning av kongekrabbe var det en samlet komité som i Innst. S. nr. 143 (2007-2008) sluttet seg til et aktivt desimeringsfiske. Det er referert fra innstillingen at ”for å unngå spredning i områder utenfor den fastsatte grensen, må det aller meste av krabben som rekrutteres til bestanden lokalt tas opp, i tillegg til de som vandrer inn i området. Det er derfor nødvendig med en relativt stor og tilnærmet kontinuerlig fangstinnsats. Denne innsatsen må opprettholdes selv ved relativt små fangster av kommersiell krabbe. Komiteen mener derfor at det vil være behov for en tilskuddsordning for å stimulere til en kontinuerlig og effektiv desimeringsfangst”.
Havforskningsinstituttet er gjennom tildelingsbrevet for 2009 blitt bedt om å prioritere forskningen på kongekrabbe. Instituttet er bedt om å fremskaffes økt kunnskap om krabbeyngelens biologi og økologi, og om krabbens reproduksjon og spredning ved larvedrift og vandring. Det skal også etableres et system for bestandskartlegging og overvåking som vil gi oss oppdatert informasjon om bestandens spredning og utbredelse. Det skal videre legges vekt på å forbedre og utvikle metodikken for bestandsestimering, særlig for små krabber og hunnkrabber. Havforskningsinstituttet skal dessuten videreføre et flerårig forskningsprogram for overvåking av økologiske effekter som følge av kongekrabben, samt komme med forslag til tiltak som kan bidra til å begrense spredningen av denne bestanden.
Jeg kan i denne sammenheng også nevne at forskere fra Norge og Russland er enige om at resultater av felles forskningsinnsats på bestandsvurderinger, migrasjon og krabbens innvirkning på økosystemet fortsatt skal drøftes på de årlige sesjonene i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og det er planlagt et felles symposium om kongekrabben i Barentshavet i Moskva i august 2009.
Når det gjelder spørsmålet om en tilskuddsordning vil jeg først påpeke at det siden i fjor sommer har vært en relativt stor deltakelse i den frie fangsten. Etter at vi i juli i fjor åpnet for fri fangst i nye områder er det tatt ca 3000 tonn kongekrabbe i den frie fangsten, hvilket er nær 1000 tonn mer enn fangstkvantumet innenfor det kvoteregulerte området i samme periode. Det er imidlertid en utfordring at det i hovedsak er den store og mest lønnsomme krabben som kommer på land, og Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet arbeider derfor nå med en vurdering av hvordan en eventuell tilskuddordning bør utformes og administreres. Dette er derfor et spørsmål jeg vil komme tilbake til.