Begrunnelse

Det er behov for kompetanseoppbygging innen bygningsvern i Norge. Ved å gi midler til restaurering vil man både kunne få økt kompetanse og sysselsetting innen bygningsfaget, samtidig som viktige kulturminner kan tas vare på lokalt. En slik kombinasjon av sysselsetting, kompetanseoppbygging og bygningsvern, kan gjøre Kulturminneåret 2009 til mer enn festtaler og gode intensjoner.
Florø (nå Flora kommune) ble grunnlagt i 1860 på grunn av de rike sildefiskeriene utenfor kysten. En del av den opprinnelige trehusbebyggelsen fra den tiden er bevart i bykjernen, men står nå i fare for å bli revet av nye eiere. Kommunedelplanen for Florø sentrum legger sterke føringer på hele området og en antikvarisk tilstandsrapport konkluderer med at et av husene har "særs stor antikvarisk verdi og bør vernast, men den tekniske tilstanden er slik at det ikkje er rekningssvarande for ein privatperson å restaurere…" mens andre hus er "verneverdige miljøobjekt" (Antikvarisk tilstandsrapport for Strandgt. 17 og 21, kvartal 2, Arkitektkontoret 4b, Sogndal).
Det er sterke krefter i Flora kommune som ønsker å rive flere av bygningene, til tross for verneverdien. Flora er en Robek-kommune, med de begrensninger det setter for direkte kommunal medvirkning til restaurering.
En medvirkning fra miljøvernministeren kan bidra til at denne historiske bebyggelsen kan bli tatt vare på og samtidig gi en sysselsettingsmessig og kompetansebyggende effekt.