Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:650 (2008-2009)
Innlevert: 05.02.2009
Sendt: 06.02.2009
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 16.02.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Det vises til innspill fra komponister og tekstforfattere som føler seg grovt forskjellsbehandlet i forhold til bokbransjen.
Hvilke planer har statsråden med hensyn til moms regimet for musikk på CD?

Begrunnelse

Det vises til korrespondanse mellom NOPA (Norsk Forening for komponister og tekstforfattere) ved Ragnar Bjerkreim og Henning Kvitnes - og finansdepartementet og kulturministeren, der NOPA tar til orde for å fjerne moms på plater.
I brevet fra NOPA til statsråden heter det blant annet: I disse tider med sterk nedgang i platesalg og et prisnivå som er det samme som for 20 år siden, er det på høy tid å fjerne momsen. I dag sitter Staten igjen med større gevinst pr. solgte plate enn artistene og låtskriverne til sammen!
Dekningsbidraget, dvs. de inntektene man har igjen etter at alle faste kostnader pr. plate er trukket ifra, er i kroner og øre det samme som for 20 år siden. Dekningsbidraget er den inntekten som skal betale alle investeringer til innspilling, studiomusikere, cover, video, markedsføring, lønninger etc., samt forhåpentligvis også gi artistene en skarve royalty hvis salget går bra. Bokbransjen betaler ikke moms, og royalty til forfattere er i kroner og øre nesten 3-gangen av platebransjen. De har også mye lavere investeringskostnader.
Et annet problem er at man kan ikke kombinere musikk og litteratur i produktsammenheng, da det er moms på musikk og ikke på litteratur. En sangbok med vedlagt CD er i utgangspunktet et produkt som ikke er ønsket av salgsleddene på grunn av denne problematikken. Man kan heller ikke bruke musikk for å dramatisere lydbøker på samme måte som film. Her ligger det et nytt marked som ikke kan tas i bruk med dagens momsregler.
En løsning vil være å innføre O-moms eller lav kulturmoms på bøker, plater og nedlastnings-filer av disse. I Sverige er denne visstnok på 6 % i ht. NOPA. Dagens netto dekningsbidrag ligger på ca. 50 kr pr. plate, og med innføring av kulturmoms vil det øke med ca. 20 kr. FrP har stor sans for NOPAS syn om at de som har sitt arbeid i musikkbransjen ønsker ikke i hovedsak å være avhengige av offentlig støtte og nådegaver, men å kunne leve av eget arbeid. Og at man derfor krever at deres bransje likestilles med bokbransjen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Formålet med merverdiavgiftsregelverket er å skaffe staten inntekter. Regelverket danner med dagens utforming en av de viktigste finansieringskildene for staten. Merverdiavgiften innbringer over 200 mrd. kroner årlig og tilsvarer nesten det som staten får i samlede direkte skatter (skatt på alminnelig inntekt, toppskatt, trygdeavgift og formueskatt) fra personlige skattytere. Disse inntektene kan blant annet benyttes til å finansiere ulike direkte støttetiltak rettet mot forskjellige bransjer, som for eksempel musikkbransjen.
Utgangspunktet er at det skal betales merverdiavgift for all innenlands forbruk av varer og tjenester. Det er imidlertid noe forbruk som er fritatt. Det gjelder eksempelvis omsetning av bøker, som har vært fritatt helt siden merverdiavgiften ble innført i 1970. Også lydbøker faller i dag innenfor dette fritaket, mens e-bøker og tjenester som leveres elektronisk er avgiftsbelagt. Musikk på cd’er er også avgiftsbelagt. Fritaket for bøker er begrunnet i at lovgiver anså det som uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske. Fritaket er altså begrunnet i allmenne språkpolitiske hensyn og ikke i næringspolitiske hensyn.
Prinsipielt mener jeg at statlig støtte til ulike formål bør bevilges på statsbudsjettets utgiftsside. Det gjelder også støtte til kultursektoren. Dersom støtte til kultursektoren gis gjennom direkte bevilgninger på utgiftssiden, vil en kunne målrette støtten til det som er politisk ønskelig å støtte, uavhengig av merverdiavgiftkostnadene i den enkelte virksomhet. Dermed får en altså mulighet til å gi støtte ut fra hvor behovet er størst og ut fra hva som det er ønskelig å støtte. I tillegg bidrar en utgiftsbevilgning til at statens faktiske kostnader synliggjøres. Det bidrar til åpenhet om statlig aktivitet.
En fritaksordning for musikk på cd’er ville dessuten gitt et økt press fra andre grupper som mener de har en tilsvarende god sak. Et slikt fritak vil dermed på flere måter kunne bidra til å svekke merverdiavgiften som et av fundamentene i finansieringen av vår velferdsstat.
I spørsmålet er den avgiftsmessige behandlingen i Sverige nevnt. I Sverige blir bøker omsatt med en avgiftssats på 6 pst. Det samme gjelder lydbøker. Etter mine opplysninger skal imidlertid tjenester som leveres elektronisk, f. eks. over Internett, avgiftsbelegges med 25 pst. Dette blir eksempelvis oppgitt å gjelde nettaviser og e-bøker. Når det gjelder CD-salg fra butikk anses dette som alminnelig varesalg som er ilagt full sats. Også regelverket i Sverige er altså sammensatt, ved at det blant annet foreligger avgiftsplikt med forskjellige satser.
En endring av regelverket for musikk på cd’er ville krevd en bred gjennomgang. En slik endring ville for eksempel hatt en side til det gjeldende merverdiavgiftsunntaket for opphavsrettigheter. Kulturmomsutvalget (NOU 2008:7) anså at unntakene som gjelder opphavsmannens rettigheter og utøvende kunstneres framføring lå i ytterkant av mandatet og utvalgets arbeid. Utvalget redegjorde derfor bare for noen hovedproblemstillinger og mulige løsningsalternativer, men uten at det ga noen anbefalinger. Unntakene er derfor ikke utredet.
Jeg har på bakgrunn av dette ingen planer nå om å endre merverdiavgiftsregelverket når det gjelder musikk. Innspillet vil imidlertid inngå i min løpende vurdering av regelverket.