Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:624 (2008-2009)
Innlevert: 02.02.2009
Sendt: 02.02.2009
Rette vedkommende: Kultur- og kirkeministeren
Besvart: 10.02.2009 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): 15 tomtefestarar av festetomter under Vågå prestegard i Vågå kommune fekk i 2007 tilbod om å innløyse sine festetomter med frist til å godta den 29/6-2007. Dei godtok tilbodet. Den 23/8 2007 kom Regjeringa med ny innløysingsinstruks som gjeld frå 1/8-2008 som gav mykje rimelegare innløysing. Når festarane skreiv under på kontrakt og knappe to månader etterpå får vite at det kjem nye instruksar som bortfestaren visste om, føler dei seg lurt.
Vil statsråden vurdere om kjøpskontraktane kan annullerast?

Begrunnelse

Tomtefestarane taper store summar på at dei ikkje vart orienterte om at nye instruksar ville kome. Ein av dei som har teki kontakt med meg, seier at for hans vedkomande gjeld det 40.000.- kr. dei har teki kontakt med Statsskog for å prøve å annullera eller få innløysing av tomt etter nye reglar og fått til svar at det står i Soria Moria at nye tomtefesteinstruksar ville kome.
Dette synes eg er eit alt for dårleg svar. Sjølv om vi politikarar er opptekne av kva som står i Soria Moria, kan ein ikkje forlange at folk flest er orienterte om og handlar i tråd med forventningar som Soria Moria gjev. Ei skulle heller tru at Statsskog i innløysingsforhandlingane orienterte festarane om at nye instruksar ville kome. Statsskog måtte sjølvsagt vite at det kom. Det verkar som at festarane her har vorte kynisk utnytta. Festarane har også teki kontakt med Justisdepartementet. I eit svar frå Tore Fjørtoft i lovavdelinga frå 27.september 2007 seiest det m.a.:

"Dersom borfesteren på innløsningstidspunktet hadde kjennskap til instruksen og hva denne ville gå ut på, kan det i prinsippet bli spørsmål om avtalerevisjon."

Det kan såleis tyde på at festarane i ein rettssak kunne vinne fram, men det er ressurskrevjande og eg ber derfor om at det i denne saka vurderer om det kan finnast ei løysing ut ifrå reine rimelegheitsvurderingar.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Festekontraktar og saker om innløysing av tomter som høyrer inn under Opplysningsvesenets fond, vert handsama av Statskog på vegner av fondet. I slike saker skal Statskog følgje dei retningslinjene som gjeld for forvaltninga av eigedommar under fondet.
Med bakgrunn i det spørsmålet som er stilt, har departementet innhenta opplysningar om den aktuelle saka frå Opplysningsvesenets fond. Fondet opplyser:

”Fondet registrerer at de omtalte 15 festerne i spørsmålet fra representanten Rudihagen ikke er navngitt eller på annen måte fullt ut identifiserbare. Vi mener imidlertid å ha klart å identifisere med noenlunde grad av sikkerhet, det leiekontraktsforhold og den gruppe av tomtefestere som det henvises til i spørsmålet. Vi legger i det videre til grunn at de omtalte 15 tomtefestere er fremfestere, dvs. personer med festekontrakter med Vågå kommune som bortfester, men hvor grunnen eies av Opplysningsvesenets fond. Vågå kommune har en leiekontrakt med fondet for et ca. 70 dekar stort tomtefelt, kalt Langskåre. Antall enkelttomter innenfor feltet er ca. 50. Som festere (leiere i et langvarig kontraktsforhold) er disse i utgangspunktet kun kommunens kunder. Fondet har ingen oversikt over eller er i besittelse av de 50 festekontraktene. Med ett eller to unntak gjelder det også Statskog.
Fra enkelte av fremfesterne var det reist ønsker/forespørsler om å få løst inn enkelttomta. Siden Vågå kommune er bortfester, ble det fra fondet v/tjenesteleverandør Statskog foretatt diverse nødvendige avklaringer i forhold til det å kunne starte opp en prosess med innløsninger i frivillighet fra de som måtte ønske det. I 2007 ble det fra Statskog sendt ut tilbud om frivillig innløsning til samtlige festere i feltet i samarbeid med Vågå kommune, basert på en rimelig pris på kr. 43,- pr. kvm. Ca. 33 av festerne innen feltet godtok tilbudet om kjøp. Gjennomsnittlig kjøpesum for hver av disse 33 tomtene var på ca. kr. 37.000,-. Flertallet av de ca. 33 som inngikk kjøpekontrakt har fått gjennomført innløsningssaken fullt ut med innbetaling av kjøpesum mot overlevert skjøte på hjemmelen. Fondet mener at en pris på ca. kr. 37.000,- for en boligtomt i Norge idag må anses rimelig.
Ved utsendelse av tilbudene våren 2007 til den enkelte fester, ble det fra Statskogs side gjort klart at eventuelt kjøp baseres på frivillighet mellom partene, uavhengig av innløsningsreglene i tomtefesteloven. Det ble i brevene også understreket at fester sto fritt til å vurdere om man ville akseptere tilbudet eller fortsette leieforholdet. (Ordningen med innløsning etter tomtefesteloven er en helt annen og forutsetter fremsettelse av skriftlig innløsningskrav fra fester til bestemt tidspunkt osv.)”

Fondet seier vidare:

"På dette tidspunkt forelå ingen tomtefesteinstruks, som for øvrig først ble vedtatt 14.9.2007 uten annet forvarsel enn en pressekonferanse og tilhørende pressemelding et par uker tidligere. Instruksen skulle videre etter sin egen ordlyd først ta til å gjelde fra 1.7.2008. Pga. nødvendig lovendring kunne instruksen ikke gjøres gjeldende for tomter under fondet før 1.1.2009. Instruksen er etter sin egen ordlyd ikke gitt tilbakevirkende kraft, verken for gjennomførte innløsninger eller innløsningssaker. Instruksen har dessuten ikke anvendelse på innløsninger som foretas i minnelighet, dvs. utenfor de tilfeller hvor fester har fremsatt et skriftlig innløsningskrav som grunnlag for den videre innløsningsprosess.
Soria Moria-erklæringen fra 2005, som det henvises til i begrunnelsen til spørsmålet, var en politisk uttalelse og ingen instruks. Fondet tilbakeviser påstanden om at man i Statskog eller fondet måtte ha visst at instruksen kom, eller når den ville komme. Derimot hadde fondet inntil eventuell instruks ble gitt, og inntil man f.eks. også fikk sett om den ville omfatte fremfestere (jfr. eksempelvis den endrede instruks av 13.6.2008 hvor det nettopp ble klargjort at den skulle omfatte fremfestere for så vidt gjaldt innløsning), en plikt til å forholde seg til de rammebetingelser som ellers gjaldt for fondet, herunder fondsloven.
Fondet vet som sagt lite om den enkelte fremfesters festekontrakt med Vågå kommune. Fondet vet derfor også lite om den hypotetiske situasjon som spørsmålet legger opp til, nemlig når disse 15 fremfesterne ville kunne ha fremsatt innløsningskrav og i så fall kunne fått et tilbud om innløsning på instruksens vilkår. Som nevnt gjelder instruksen først fra 1.1.2009 for fondets vedkommende. Basert på en kjent opprinnelig festeavgift innenfor feltet, har Statskog imidlertid anslått en eventuell instrukspris pr. våren 2009 for disse tomtene (gitt at man altså hadde fremsatt krav og ellers oppfylte vilkårene etter instruksen til å få innløsning nå) til å ligge på ca. kr. 30.000,-Bortsett fra en viss, men allikevel beskjeden forskjell i pris, har flertallet av festerne innenfor dette feltet i Vågå med de inngåtte avtalene altså fått gjennomført sine innløsninger helt uten konflikt og raskere enn etter instruksalternativet.”

Eg viser til dette. Etter det som ligg føre, kan eg ikkje sjå at det er grunnlag for å be fondet ta opp att innløysingsforhandlingane med dei aktuelle festarane, jf. elles fråsegna ovanfor frå Lovavdelinga. Korkje fondet eller Statskog hadde kjennskap til instruksen, eller innhaldet i den, før hausten 2007 slik fondet gjer greie for.