Anne Margrethe Larsen (V): Regjeringens beslutning om å sende et feltsykehus til Tsjad synes å bryte med retningslinjer som Norge tidligere har fulgt for bruk av militære og sivilforsvarsressurser. Dette kan bidra til å tilsløre grensen mellom militær og humanitær innsats.
Kan forsvarsministeren klargjøre om feltsykehuset er tiltenkt en ren sivil eller også militær funksjon - og om hun ser betenkeligheter med en sammenblanding av militære og humanitære funksjoner?
Begrunnelse
Det humanitære rom er blitt mindre tydelig på grunn av infiltrasjon av ulike militære og politiske agendaer. Mange uavhengige hjelpeorganisasjoner distanserer seg derfor fra militære aktører som utfører tilsynelatende humanitære oppgaver. Manglende skille mellom militære og humanitære aksjoner er klart i strid med humanitærrettens prinsipper.
De siste tiårene er væpnede konflikter blitt mer komplekse, spesielt ved at skillet mellom sivile og militære utviskes. Sivilbefolkningen blir nå i langt større grad enn tidligere dratt inn i konflikter. Systematiske overgrep mot kvinner og barn, stridende som gjemmer seg blant sivilbefolkningen, samt målrettet ødeleggelse av viktige samfunnsstrukturer inngår i de væpnede strategiene. Dette bidrar til å flytte konflikten inn på den sivile arena.
Samtidig er det humanitære system blitt mer komplekst ved at nye aktører vil rive humanitært arbeid.
Militære styrker, sivil-militære stabiliseringslag, nasjonale og lokale myndigheter, stiftelser og private selskaper opererer nå i varierende allianser under en humanitær fane.
Dette bidrar til å tilsløre grensen mellom militær og humanitær innsats og kan på sikt gjøre det vanskeligere å yte effektiv humanitær hjelp i kriseområder.