Skriftlig spørsmål fra Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:453 (2008-2009)
Innlevert: 16.12.2008
Sendt: 17.12.2008
Besvart: 09.01.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF)

Spørsmål

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Vil kårfolk som i tidligere år har inngått avtale om bruttokår gis anledning til å endre dette til nettokår fra og med inntektsåret 2008, dersom de nye retningslinjene for fastsettelse av brutto leieverdier medfører en betydelig skatteskjerpelse for dem?

Begrunnelse

Med virkning fra og med inntektsåret 2008 er regelverket for fastsettelse av brutto leieverdier for kårboliger endret. Endringene er gjort i retningslinjer fra Skattedirektoratet, etter fullmakt gitt av Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-08), jfr forslag i St.prp. nr. 1 (2007-08).
Når avtale mellom (ny) gårdeier og kårfolket om ansvar for vedlikeholdsutgifter utformes, vil utformingen av regelverket for fastsettelse av brutto leieverdier påvirke hvorvidt kårfolket velger såkalt bruttokår (gårdeier har vedlikeholdsansvar for kårbolig, og kårfolket beskattes for bofordel) eller nettokår (kårfolket har det fulle vedlikeholdsansvar, uten fradragsrett).
Endringen i regelverket innebærer en netto skatteskjerpelse, jf. også beskrivelsen av forslaget i St.prp. nr. 1 (2007-08).
Selv om begrunnelsen for forslaget og de påfølgende endringene i regelverket ikke er urimelig, kan det likevel for enkelte synes urimelig dersom de ikke får anledning til å vurdere valg mellom bruttokår eller nettokår på nytt på bakgrunn av endringene som er foretatt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Fra 2005 er fordel ved bruk av egen bolig som hovedregel fritatt for skatt. Skattefritaket omfatter også kårbolig (føderåd)når kårmottakeren bærer alle driftskostnadene ved boligen, og dette framgår av kårkontrakten. Dersom kårmottakeren ikke bærer alle driftskostnadene ved boligen, er fordelen ved fri bruk av kårboligen skattepliktig, og det må fastsettes en brutto leieverdi av boligen. Skattedirektoratet er gitt fullmakt til å utarbeide nye retningslinjer for å fastsette brutto leieverdier for kårboliger.
Som driftskostnader regnes ikke bare vedlikehold av bygningen og dens installasjoner, men også oppvarming, strøm, renhold m.v. Alle disse kostnader må dekkes av kårmottakeren for at det nevnte skattefritaket skal gjelde. Det ses bort fra driftskostnader som normalt bare blir fakturert til eieren, typisk brannforsikring, eiendomsskatt og kommunale avgifter.
Som det fremgår av spørsmålet kan det være tilfeller der kåryter og kårmottaker vil ønske å endre en leieavtale. Som en generell hovedregel vil likningsmyndighetene måtte legge en slik privatrettslig avtale til grunn for likningen. Dette medfører at dersom føderådsmottakeren for fremtiden skal bære alle relevante driftskostnader som nevnt ved kårboligen, skal vedkommende ikke skattlegges for noen bofordel. En avtale om at kårtakeren skal overta dekningen bare av en del av disse driftskostnadene, f. eks. bare vedlikeholdskostnader, vil ikke lede til skattefritak for kårtakerens bofordel.