Dag Ole Teigen (A): Den demokratiske republikken Kongo står nå overfor en krisesituasjon med bakgrunn i opprøret i Øst-Kongo.
Hvilke grep bør verdenssamfunnet, etter utenriksministerens mening, iverksette for å motvirke en humanitær krise, og hvordan påvirker krisen mulighetene for å nå fram med humanitær innsats rettet mot befolkningen i Kongo?
Begrunnelse
En rekke opprørsgrupper i Kongo kjemper om bl.a. innflytelse, territorium og naturressurser, som tømmer og diamanter. Den andre krigen i Kongo regnes som den dødeligste konflikt i verden siden andre verdenskrig, og krevde millioner av menneskeliv fra 1998 til 2003. De fleste døde av sult og sykdom, hvilket har krevd hundretusener av menneskeliv også etter krigens slutt. Etter krigen har utstasjonerte FN-soldater i verdens største FN-styrke bidratt til arbeidet for fred og stabilitet.
Den siste tiden har vi gjennom media blitt oppdatert på opprøret i Øst-Kongo, som igjen bringer befolkningen ut i en krisesituasjon. Titusener av sivile er drevet på flukt. Verdens matvareprogram advarer om nød. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har uttrykt ”ekstrem bekymring” og advarer mot en humanitær krise av ”katastrofale proporsjoner”.
Den demokratiske republikken Kongo er nevnt i St.prp. nr. 1 (budsjettet) blant de sentrale områdene for norsk humanitær innsats i 2007. Norge er blant de største giverne til OCHAs nødhjelpsfond som i særlig grad støtter humanitær innsats i såkalte glemte kriser, f.eks. Den demokratiske republikken Kongo. Det vil være interessant å få utenriksministerens vurdering av hvilke grep verdenssamfunnet bør iverksette for å hindre en humanitær krise. Det vil også være interessant å få en vurdering av hvordan situasjonen i Øst-Kongo påvirker arbeidet med å få bistanden fram der den trengs.