Skriftlig spørsmål fra Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:85 (2008-2009)
Innlevert: 14.10.2008
Sendt: 15.10.2008
Besvart: 23.10.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF)

Spørsmål

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Vil finansministeren foreta seg noe med tanke på å hjelpe Island i lys av den tiltakende krisen der og komme Russland i forkjøpet som långiver til landet?

Begrunnelse

Finanskrisen på Island har gjort at landet nå forhandler med Russland om et lån på om lag 33 mrd. kroner. Et ev. slikt lån kommer trolig ikke uten at Russland ønsker motytelser fra Island som kan gå på tvers av norske og nordiske interesser når det gjelder forhold som energi, fiskeri og sikkerhet. Denne saken kommer i tillegg til økt russisk aktivitet i Nordområdene den siste tiden, både av økonomisk og militær art, og bør tas med største alvor av norske myndigheter.
Dette handler også om nordisk solidaritet og om å gjøre det vi kan for å hjelpe en nabo i nød. Det kommer nå bl.a. meldinger om hamstring av mat og landets børs faller dramatisk.
Finansministeren har uttalt at Regjeringen er rede til å hjelpe Island, dersom Island henvender seg til Norge. Etter mitt syn er dette altfor passivt. Jeg mener at Regjeringen bør være langt mer proaktiv, både med tanke på å sikre norske interesser og av hensyn til å hjelpe en nordisk nabo i nød, og snarest mulig ta kontakt med landet for å høre på hvilken måte vi kan bistå i den svært vanskelige situasjonen landet er kommet i.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Statsministeren, utenriksministeren og finansministeren har en rekke ganger hatt samtaler med sine kollegaer på Island over telefonen for å drøfte situasjonen. Det har fra norsk side blitt gitt uttrykk for vilje til å diskutere løsninger og bistand ut fra de behov islandske myndigheter måtte ha. Islandske myndigheter har uttrykt takknemlighet for Norges holdning, men ikke gitt uttrykk for spesielle behov.
Regjeringen er generelt positiv til henvendelser om assistanse på områder der vi har særlig kompetanse. Det er imidlertid islandske myndigheter som selv må avgjøre nødvendige tiltak, og hvilken støtte de vil ha fra andre land. Det er viktig at norsk støtte skjer innenfor en koordinert flernasjonal ramme.
I mai i år ble det inngått valutabytteavtaler mellom den islandske sentralbanken og de skandinaviske sentralbankene på til sammen 1,5 milliarder euro. Den 14. oktober i år trakk Island på 200 millioner euro fra henholdsvis Norge og Danmark (til sammen 400 millioner euro).
Henvendelsene og bistanden fra Norge og andre skandinaviske land blir verdsatt på Island. På Det europeiske råds toppmøte i Brussel 15.-16. oktober lyktes Sverige å få med en referanse til Islands vanskelige situasjon i konklusjonene. Det gis der uttrykk for solidaritet med Island som EØS-land og at landets bestrebelser krever støtte fra det internasjonale samfunn.
Island er i samtaler med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et rammeverk for stabilisering av landets økonomiske situasjon. Vi kjenner ikke utfallet av denne prosessen, men dersom Island velger å be om et IMF-program, er det naturlig at norsk støtte vurderes i sammenheng med dette.