Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:84 (2008-2009)
Innlevert: 14.10.2008
Sendt: 15.10.2008
Besvart: 20.10.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Ser utenriksministeren en potensiell fare for at Islands eventuelle lån fra Russland i forbindelse med finanskrisen kan medføre politiske bindinger for Island i forholdet til Russland som kan gå på tvers av norske og nordiske interesser når det gjelder forhold som energi, fiskeri og sikkerhet, og hva vil utenriksministeren i så fall foreta seg for å motvirke et slikt utfall?

Begrunnelse

Finanskrisen på Island har gjort at landet nå forhandler med Russland om et lån. Et ev. lån kommer trolig ikke uten at Russland ønsker motytelser fra Island som kan gå på tvers av norske og nordiske interesser når det gjelder forhold som energi, fiskeri og sikkerhet. Denne saken kommer i tillegg til økt russisk aktivitet i nordområdene den siste tiden, både av økonomisk og militær art, og bør tas med største alvor av norske myndigheter.
Dette handler også om nordisk solidaritet og om å gjøre det vi kan for å hjelpe en nabo i nød. Det kommer nå bl.a. meldinger om hamstring av mat på øya som følge av finanskrisen.
Finansministeren har uttalt at Regjeringen er rede til å hjelpe Island, dersom Island henvender seg til Norge. Etter mitt syn er dette for passivt. Jeg mener at Regjeringen bør være langt mer proaktiv i denne situasjonen, både med tanke på å sikre norske interesser og av hensyn til å hjelpe en nordisk nabo, og snarest mulig ta kontakt med landet for å høre på hvilken måte vi kan bistå i den svært vanskelige situasjonen landet er kommet i.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Island har vært i kontakt med flere land for bistand i forbindelse med den finansielle krisen. Islands henvendelse til Russland om et valutastabiliseringslån må ses i dette lys. Regjeringen er kjent med at det har vært avholdt innledende samtaler i Moskva, men det er ikke kjent om det blir noen avtale, hvilken størrelse et eventuelt lån vil ha, eller under hvilke betingelser et eventuelt lån vil bli gitt. Begge parter har gjort det klart at et eventuelt lån vil bli gitt på kommersielle betingelser.
Det pågår en politisk debatt på Island om ønskeligheten av å ta opp lån fra Russland. Samtidig er de fleste innforstått med at landet har akutt behov for valutalån. Island forventes også å forhandle med Det internasjonale pengefondet (IMF) om et rammeverk for stabilisering av landets økonomiske situasjon.
Norge legger vekt på at vår nabo og allierte Island kan opprettholde sin utenriks- og sikkerhetspolitiske forankring og integritet. Vi anser ikke denne for truet, og vi vil ha som linje å aktivt gi vår støtte til Islands politiske og finansielle bestrebelser.
Ingenting tyder på at Islands henvendelse til Russland er uttrykk for en politisk reorientering eller at dette skulle få sikkerhetspolitiske konsekvenser. Island har i perioder hatt omfattende samhandel med Russland og Sovjetunionen, og Islands forhold til Russland har – i likhet med Norges forhold til Russland – vært preget av gradvis mer åpenhet og tettere samarbeid i årene etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Som NATO-medlem deltar Island blant annet i NATOs samarbeid med Russland gjennom NATO-Russlandsrådet, samt i andre samarbeidsfora hvor både Norge og Russland deltar, som for eksempel Barentsrådet, Østersjørådet og Nordlig Dimensjon. Både Norge og Island har lange tradisjoner med samarbeid med Russland/Sovjetunionen, ikke minst om ressursforvaltning i nordområdene. Samarbeidet har fungert godt også i perioder hvor de sikkerhetspolitiske rammer har vært langt vanskeligere enn de er i dag.
Island har imidlertid reagert negativt på det økende antallet russiske flyvninger i Norskehavet i løpet av det siste halvannet året og landet legger stor vekt på å holde kontakt med sine allierte i NATO – inkludert Norge – om akkurat dette. Island har heller ikke unnlatt å kritisere Russlands opptreden i Georgia – i likhet med Norge og andre vestlige land.
Regjeringen har lagt vekt på å vise solidaritet med Island også før krisen ble akutt. Statsministeren, Finansministeren og jeg har hatt tett kontakt med våre islandske kolleger. På islandsk hold er kontaktene som er tatt på politisk nivå fra vår side blitt verdsatt og disse kontaktene videreføres.
I mai i år ble det inngått en såkalt valutaswap-avtale mellom den islandske sentralbanken og de skandinaviske sentralbankene på 1,5 milliarder Euro. Den 14. oktober i år trakk Island på 200 millioner Euro fra henholdsvis Norge og Danmark (til sammen 400 millioner Euro).
Denne bistanden fra Norge og de skandinaviske land blir også verdsatt på Island. På Det europeiske råds toppmøte i Brussel 15.-16. oktober lyktes Sverige å få med en referanse til Islands vanskelige situasjon i konklusjonene. Det gis der uttrykk for solidaritet med Island som EØS-land og at landets bestrebelser krever støtte fra det internasjonale samfunn.
Island er hardt rammet av den økonomiske krisen. Alvoret i situasjonen tilsier at vi fra norsk side vurderer alle muligheter for å vise samhold og solidaritet med landet. Regjeringen er i kontinuerlig tett dialog med islandske myndigheter om utviklingen i finanskrisen. Vi har også tett kontakt med de øvrige nordiske land om dette. Regjeringen er positiv til å bistå Island i forbindelse med krisen. Bistanden må være basert på islandske ønsker og tilpasset deres behov.