Skriftlig spørsmål fra Per Ove Width (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1587 (2007-2008)
Innlevert: 25.09.2008
Sendt: 26.09.2008
Besvart: 03.10.2008 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Ove Width (FrP)

Spørsmål

Per Ove Width (FrP): Forsvaret er nå i ferd med å hugge opp Hauk-klasse MTB-ene.
Oppfatter statsråden at dette er i tråd med Stortingets intensjon, etter at det er bevilget en milliard kroner til modernisering av disse, slik at de skulle kunne være operative frem til 2015 og derved være operative til nye MTB-er var innfaset, og videre er det da naturlig å få en oversikt over hvilke operative enheter vi i dag har langs norskekysten, og har sjøforsvaret ressurser til å opprettholde en ansvarlig aktivitet, og hva innebærer dagens aktivitetsnivå?

Begrunnelse

Dagens MTB-er i Hauk-klassen er fullt operative og er beregnet å kunne operere frem til 2015. Dette ble gjort for at Sjøforsvaret skulle ha et operativt MTB-våpen også under innfasingen av nye MTB-er. Nå viser det seg at Forsvaret vraker disse MTB-ene før nye er på plass. Dette virker lite sammenfallende med de intensjoner som lå til grunn da Hauk-klasssen ble oppgradert. Det er derfor viktig å få en klargjøring av omstendighetene rundt dette og hva dette innebærer av konsekvenser for operasjonell drift av MTB-våpenet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Beslutningen om å oppgradere Hauk-klasse MTBer og tilhørende missiler ble tatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-1995), jf Stprp. nr. 48 (1994-1995). På den tiden vurderte man at det var behov for en større MTB-struktur enn tilfellet er i dag. I forbindelse med forrige langtidsplan, fremlagt av forrige regjering, sluttet Stortinget seg til å fase ut Hauk-klassen parallelt med innfasingen av den nye Skjold-klassen, jf. Innst, S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004) om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008,1 overgangen mellom disse to fartøysklassene ville det ikke ha vært tilstrekkelig med ressurser, spesielt når det gjelder personell, til å operere begge fartøysklasser samtidig. Innfasingen av de nye fartøyene er derfor prioritert.
Stortinget har jevnlig, gjennom de årlige budsjettproposisjonene, blitt holdt orientert om utfasingen av fartøyene. Senest i budsjettet for 2008 ble Stortinget orientert om at det skulle seiles to Hauk-klasse fartøyer i første halvår av 2008, og at alle fartøyene ville bli utrangert i løpet av inneværende år, jf. Binnst. S. nr. 7 (2007-2008) til Stprp. nr. 1 (2007-2008) om forsvarsbudsjettet. 12008 seiles tre av de seks nye fartøyene av Skjold-klassen.
Forsvaret har hatt stor nytte av den oppgraderte Hauk-klassen, og fartøyene har vært en viktig ressurs, senest i forbindelse med bidraget til UNIFILs maritime styrker i 2006 og 2007. Det kan også informeres om at vesentlige deler av de moderne systemene som ble anskaffet til Hauk-klassen i forbindelse med oppgraderingen gjenbrukes blant annet ved Kystjegerkommandoen, på minerydderne og ved Kystvakten.
Sjøforsvaret er midt i en fornyelsesprosess hvor gamle strukturelementer blir faset ut, mens nye fartøyer er påvei inn i strukturen. Denne planlagte prosessen vil medføre en periode hvor enkelte strukturelementer ikke er fullt ut operasjonelle og utrustet med alle våpentyper. Det bør likevel understrekes at Marinen seiler 4 minefartøyer, 3 undervannsbåter og 3 fregatter i tillegg til de nevnte 3 Skjold-klasse MTBer. Forsvaret har som kjent en større maritim struktur, men normale vedlikeholdsrutiner og oppgradringing av blant annet undervannsbåtene medfører at ikke alle fartøyene seiler til enhver tid. I tillegg har man et maritimt stabselement (Norwegian Task Group) som på kort varsel kan planlegge og lede maritime operasjoner på taktisk nivå. Denne strukturen har en god operativ evne og kan løse mange oppgaver.
Kystvakten har kontinuerlig tilstedeværelse langs kysten for å håndheve norsk suverenitet og suverene rettigheter. Kystvakten er nå i en prosess med å skifte ut eldre fartøyer til fordel for nye og mer moderne. Dette vil gjøre Forsvaret i bedre stand til å utføre oppgaver innen håndhevelse av suverene rettigheter, samt bistå til en forsvarlig kystforvaltning.
Marinen innehar operativ evne til å løse de fleste nasjonale oppgavene, dog med begrenset våpenutrustning spesielt mot krigsoppdraget Sjøforsvaret er fortsatt i en fase hvor nye fartøyer fases inn. Dette er en situasjon som vil vare frem til og med 2010 før samtlige av fregattene og Skjold-klassen er overtatt av Sjøforsvaret.