Gunnar Gundersen (H): Det gjennomføres i disse dager kontroll av butikker og deres behandling av EE-produkter. I oppslag i media reagerer de forretningsdrivende på gebyrnivået for kontrollen. Dette opplyses å være 2000 kr/besøk, og en kontrollør skal sjekke 20 andre butikker den dagen. Gebyret er hjemlet i forurensningsloven.
Hva er begrunnelsen for gebyrets størrelse, og kan statsråden forsikre at det er samsvar mellom den jobben kontrollørene gjør og det gebyret som betales?
Begrunnelse
Hamar Arbeiderblad belyser i en artikkel den 15.9. to forretningsdrivende på Hamar som har hatt kontroll av hvordan EE-produkter håndteres. Det er Fylkesmannen som gjennomfører kontrollen og det opplyses at gebyret er på 2000 kr/besøk og at samme kontrollør skal sjekke 20 andre butikker samme dag. Miljøverndirektøren hos Fylkesmannen sier i intervjuet at i løpet av 2 uker skal 60-70 tilfeldig utvalgte forhandlere i Hedmark kontrolleres. Dette gir da 120000-140000 kr i gebyrinntekter.
Miljøverndirektøren forsikrer i samme artikkel at "Dette er ikke noe overskuddsforetak for oss. Vi har en stilling som finansieres på denne måten ved hjelp av gebyrer fra tilsynsvirksomheten". Det virker urimelig å begrunne 2 ukers kontrollvirksomhet med at dette skal finansiere en stilling. Med mindre dette er en kontrollvirksomhet som genererer svært mye etterarbeid, virker det som om gebyrets størrelse er ute av proporsjon med kostnadene ved saksbehandlingen eller kontrollordningen.