Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1343 (2007-2008)
Innlevert: 20.06.2008
Sendt: 23.06.2008
Besvart: 03.07.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Hindrer foreliggende Ot.prp nr. 61 under bestemmelsene i §§ 1 og 2 bygging av privat kraftverk på et fritt og selvstendig grunnlag i Norge, basert på norske vannkraftressurser/vassdrag som rinner til Sverige, svenske vassdrag regulert i tunnel til Norge og samisk kraftutbygging, og harmonerer den problemstilling i forhold til lovforslaget, EØS-avtalen, Lov -1931-06-12-1, ILO-konvensjonen 169, Artikkel 27 i FN-konvensjonen og øvrige folkerettslige bestemmelser om særlige rettigheter for samene?

Begrunnelse

Planlagt grenseoverskridende og samisk kraftutbygging i Nordland fylke og foreliggende ”Forslag til lov om endring i lov om erverv av vannfall, .. ”
MuskenSenter AS, Musken i Tysfjord kommune – et lulesamisk selskap - har planlagt og prosjektert betydelig vannkraftutbygging i grensetraktene i kommunene Tysfjord og Fauske, og har flere større vannkraft prosjekter under planlegging i Laponia.
En vesentlig del av landets vannkraftressurser i grensetraktene mellom Fauske og Narvik er vannressurser som tilhører og forvaltes av den svenske stat, svenske samebyar og svenske lulesamer. Det gjelder her vannkraftressurser/norske vassdrag som rinner til Sverige og som er en ressurs/grunnlag for svensk elkraftproduksjon.
Foreliggende ”Forslag til lov om endring i lov om erverv av vannfall,” fastsetter at, for vannfall (vassdrag) som skal utnyttes til kraftproduksjon må vedkommende utbygger erverve eiendomsrett til vannfallet, med hjemmel i kapittel I, i foreliggende forslag til lov om endringer.
I nærværende forslag til lov gjøres deriblant følgende endringer, sitat:

§ 1 skal lyde:
”Landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det felles beste. Dette sikres ved en eierstruktur basert på prinsippet om offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunal og kommunalt nivå.”

”Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett til vannfall (fall eller stryk) .. osv.
Erverv av andre rettigheter over vannfall enn eiendomsrett som nevnt i første punktum kan bare skje med hjemmel i kapittel I”

§ 2 første ledd lyder slik:
”Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner kan få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på nærmere betingelser Kongen fastsetter. Konsesjon kan også gis til bestemt selskap, foretak, lag ..” osv.

Justisdepartementet anfører i sitt brev av 29.04.08 til Olje- og energidepartementet, i denne sammenheng under pkt. 3. Forhold til ILO konvensjonen nr. 169, sitat:

”Dersom samene som folk, i medhold av artikkel 14 nr. 1, jf. artikkel 15 nr. 1, eventuelt har en eksisterende rett til å utnytte vannkraft i Norge, må staten anerkjenne og sikre denne retten.”.

Industrikonsesjonsloven 14. des. Nr. 16 1917 fastsetter under første ledd:
”Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som er parter i EØS-avtalen, andre utlendingen og juridiske personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon til å erverve eiendomstett til vannfall på de nærmere bestemmelser Kongen fastsetter.”

Se også dom i EFTA-domstolen av 26. juni 2007 om forskjellsbehandling mellom offentlige og private, herunder samer og andre bestemmelser om særlige rettigheter for samene.
Disse bestemmelsene leder etter min oppfatning til at private – herunder samene – hadde rett til å utnytte vannkraft i Norge. Samenes rett til fortsatt å utnytte vannkraft i Norge skal anerkjennes og sikres, slik det forutsetningsvis fremgår av departementets brev.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Det fremgår av proposisjonen at verken private eller offentlige aktører skal kunne få konsesjon for å leie eller erverve rettigheter for ikke-utbygde vannfall over 4000 naturhestekrefter. Det gjelder uavhengig av nasjonalitet eller etnisk tilhørighet. Jeg viser her til proposisjonen punkt5.5.2 og uttalelsen fra Justisdepartementets lovavdeling, som vedlegges i sin helhet. Som det fremgår av uttalelsen vil ikke ILO-konvensjon nr. 169, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) eller Grunnloven § 110 a krenkes så lenge forslaget til endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven ikke gjør inngrep i eksisterende rettigheter til å utnytte vannkraft.
At det innen et konsesjonssystem foreligger en mulighet for å få konsesjon til kraftutbygging, utgjør ingen rett til å utnytte vannkraft på denne måten. En endring i konsesjonssystemet som begrenser kretsen av hvem som kan få konsesjon, er derfor ikke et inngrep i en eksisterende rett. Verken fra ILO-konvensjon nr. 169, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) eller Grunnloven § 110 a kan man utlede at private, samiske interesser skal ha rett til å etablere vannkraftverk. Den plikten staten har etter disse konvensjonene og Grunnloven § 110 a til å legge forholdene til rette for samisk utvikling, kan, som Lovavdelingen påpeker, ”like godt varetas gjennom offentlig eierskap”.
Regjeringen bygger på konsolideringsmodellen fordi den både oppfyller de forutsetninger som fremgår av dommen til EFTA-domstolen og de krav til styrking av offentlig eierskap til vannkraftressursene slik det er kommet til uttrykk i Soria Moriaerklæringen. Det vises til proposisjonen kapittel 6 for en gjennomgang av forholdet til EØS-avtalen.
Industrikonsesjonsloven regulerer ikke erverv utenfor norsk territorium. Spørsmål om saksbehandling i saker om utnyttelse av grensevassdrag mellom Norge og Sverige er regulert i lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929. I saker om utnytting av grensevassdragene vil departementet forholde seg til den til enhver tid gjeldende norske vassdragslovgivning og de bestemmelser som er fastsatt i konvensjonen.