Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1281 (2007-2008)
Innlevert: 13.06.2008
Sendt: 13.06.2008
Besvart: 20.06.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Vil ministeren etablere bedre rutiner for samhandling mellom nasjonale myndigheter og kommunene vedrørende oppretting av asylmottak i en kommune, og vil ministeren medvirke til at etableringskommunen for asylmottak blir en formell høringsinstans og at det gis anledning til ankemuligheter for kommunen etter vedtak i kommune/bystyre?

Begrunnelse

Nylig var det planer om å etablere et asylmottak i Volda kommune. Debatten og engasjementet i saken synliggjorde problemstillingen omkring kommunens manglende høringsrett i slike saker. Avgjørelse om oppretting av nye asylmottak må ligge på nasjonalt nivå, men det kan føre til uheldige utslag og en dårlig prosess om ikke kommunen formelt blir involvert som høringsinstans. Det er med å svekke folkestyret i kommunene. En fremgangsmåte uten involvering av de folkevalgte, medfører også manglende lokal forankring.
Kommunen som høringsinstans i slike saker vil føre til bedre kommunikasjon og prosess.
Videre vil det være riktig å gi kommunene mulighet til å få prøvd saken i en annen og høyere instans når kommunen er uenig.
En kan ikke se at dette forlenger prosessen med etablering i vesentlig grad da det kan tas høyde for en hurtig behandling ved bruk av stramme tidsfrister.
Ulempen med dette oppveies uansett ved at en får en grundigere saksbehandling og bedre lokal forankring av vedtakene i folkevalgte organ ved etablering av asylmottak.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg viser innledningsvis til mine svar på dokument 8:116 (2007 – 2008) fra representantene Amundsen, Starheim og Thomsen, og spørsmål nr. 982 og nr. 513 til skriftlig besvarelse fra hhv. representantene Starheim og Leirstein, som har tatt til orde for å gi kommunene vetorett i spørsmålet om etablering av nye asylmottak. Jeg har i mine svar sagt at jeg ikke anser det som aktuelt å gi kommunene vetorett i slike spørsmål. Bakgrunnen for dette er følgende:

- Våre internasjonale og nasjonale forpliktelser innebærer at vi er forpliktet til å vurdere asylsøknaden til de som kommer til Norge og søker asyl her.
- En asylsøker har en lovfestet rett til et tilbud om innkvartering og underhold mens søknaden er til behandling.
- Antallet personer som søker asyl i Norge er meget uforutsigbart. På årsbasis har det variert fra 1 470 til 17 400, for en uke fra 10-15 til opp mot 1 000, og pr dag fra under 5 til om lag 200. Endringene kan skje meget raskt, noen ganger fra uke til uke.
- Antall mottaksplasser og antall mottak er ikke bare avhengig av hvor mange som søker asyl i en gitt periode, men også betinget av saksbehandlingstid, innvilgelses- og avslagsprosent, hvor raskt kommunene sier seg villig til å bosette de som får en tillatelse her, antall som forlater mottakene frivillig etter avslag på søknaden og hvor raskt politiet kan uttransportere de som ikke reiser hjem frivillig etter et avslag. I sum inne-bærer dette at det erfaringsmessig ikke er lett å forutsi behovet for plasser frem i tid.
- Drift av asylmottak har de siste årene i snitt kostet om lag 1 milliard kr pr år. For å begrense utgiftene er mottaksstandarden meget nøktern, og kapasitetsutnyttingen er fo-rutsatt å være høy til enhver tid, 80 % av plassene i transitt skal være brukt, og 90 % av plassene i ordinære mottak. Skal kapasiteten tilpasses behovet for plasser til enhver tid, må mottak kunne opprettes og avvikles raskt.
- Etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere er underlagt regelverket for of-fentlige anskaffelser. Det betyr at driftsavtalene skal konkurranseutsettes. Dette har igjen bidratt til større åpenhet og lavere driftsutgifter.
- De som legger inn tilbud om drift av mottak, må redegjøre for kontakten med og informasjonen til vertskommunen. Driftsoperatørens evne til å etablere et godt samarbeid med kommunen vil være et av flere momenter som vektlegges i valget av drifts-operatør.
- Fra UDIs side er det understreket at de ønsker en god dialog med vertskommunene. De går ut med informasjon til kommunene så snart det er praktisk mulig, og deltar ved behov i møter med både kommuneledelsen, mottakets naboer og nærmiljø med sikte på å etablere gode samarbeidsrelasjoner.
- Verstkommunene skal få kompensasjon for utgifter som følger av at staten har etablert et mottak i deres kommune. Jeg har i revidert Nasjonalbudsjett foreslått å øke overføringene til vertskommunene.
Representanten Kongshaugs spørsmålet gjelder kommunen som formell høringsinstans. Han legger til grunn at avgjørelsen om opprettelse av asylmottak må ligge på nasjonalt nivå. Det siste er jeg enig i. Jeg er opptatt av at samarbeidet mellom staten og kommunene skal være best mulig i spørsmål om etablering av mottak. Likevel er jeg i utgangspunktet skeptisk til å gi kommunene en rolle som formell høringsinstans i slike saker. Grunnen til det er at jeg er redd en slik prosedyre vil kunne føre til at det blir meget vanskelig å tilpasse kapasiteten til raske endringer i behovet for plasser. Da måtte man eventuelt akseptere en lavere kapasitets-utnytting, med de økonomiske konsekvenser det måtte ha.
Når dette er sagt, vil jeg understreke viktigheten av at mottaksdriften, som bosettingsarbeidet, må skje i dialog og samarbeid mellom statlige myndigheter og kommunene. Noen kommuner driver i dag mottak selv, og fra min side ser jeg meget gjerne at flere kommuner legger inn tilbud om drift av mottak. Det vil gi kommunene mulighet til å se mottak og bosetting i sam-menheng, og en mulighet til å bygge opp et sterkt flyktningfaglig kompetansemiljø i kommunen.
I tråd med dette har UDI foreslått at de kan inngå intensjonsavtaler med kommuner om fremtidig drift av mottak. Dette synes jeg er en interessant tanke, som jeg har bedt UDI utrede videre.