Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:987 (2007-2008)
Innlevert: 23.04.2008
Sendt: 24.04.2008
Besvart: 02.05.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Vil statsråden snarest ta initiativ for å sikre at ci-opererte barn får nødvendig tilpasset opplæring og rettighet på samme nivå som hjemlet i opplæringsloven § 2-6?

Begrunnelse

Det blir i dag født ca. 40 barn i året som er døve, 90 pst. av disse velger å operere inn et cochlea implantat. Dette bruker staten betydelige ressurser på. Dette gir barna mulighet til å utvikle hørsel og talespråk. For at disse barna skal kunne utnytte implantatet på en fullverdig måte er de avhengige av daglig spesialpedagogisk oppfølging. Foreldre til ci-opererte barn kan i prinsippet velge hvorvidt barnet skal få norsk talespråk eller tegnspråk som førstespråk. Ifølge opplæringsloven § 2-6 har barn med tegnspråk som førstespråk rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. Når samme diagnosegruppe velger talespråk, har man ikke like sterke rettigheter. I dag innvilges tilpasset undervisning til ci-opererte barn etter opplæringsloven § 5-1. Dette fører til at mange av de ci-opererte barna ikke får den nødvendige opplæring de trenger for å kunne lære seg å høre og derigjennom tilegne seg norsk talespråk.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Det følger av opplæringsloven § 5-7 at alle barn under opplæringspliktig alder, uavhengig av årsak og diagnose, har rett til spesialpedagogisk hjelp i førskolealder når de har særlig behov for slik hjelp. Barn med cochlea implantat (CI) er følgelig omfattet av bestemmelsen. Det er ingen nedre aldersgrense for retten til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med den spesialpedagogiske hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Ut fra dette formålet skal kommunen foreta en konkret vurdering av førskolebarnets særlige behov for spesialpedagogisk hjelp når foresatte ber om det.
Videre følger det av opplæringsloven § 5-1 at alle elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning dersom de ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. For CI-opererte elever kan spesialundervisning blant annet innebære nødvendig opplæring som barna trenger for å kunne lære seg å høre og tilegne seg talespråk.
Hørselshemmedes språk- og kommunikasjonsbehov er forskjellige. Det er foreldrene som velger om barna skal ha tegnspråk eller talespråk som førstespråk og eventuelle språkkombinasjoner for barna sine. Det innebærer at den spesialpedagogiske hjelpen og spesialundervisning må tilpasses det enkelte barns behov og foreldrenes ønsker. Hvilket tilbud barnet skal få avgjøres ut fra en individuell vurdering og loven har derfor ikke krav til et bestemt antall timer til spesialundervisning.
Det er kommunen som har ansvaret for å gi barna i førskolealder den nødvendige spesialpedagogiske hjelpen og spesialundervisning til barn i grunnskolealder. For å sikre at barna får nyte godt av rettighetene er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal alltid bygge på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal også hjelpe skolene med å utvikle kompetanse og organisasjon slik at opplæringen for elever med særskilte behov blir best mulig.
Alle kommuner kan søke Statped, et statlig spesialpedagogisk støttesystem, om veiledning og kurs slik at kommunen kan ivareta sitt ansvar for talespråklig oppfølging av barn med CI. Statpeds oppgaver og organisering og kommunesektorens behov for veiledning og støtte blir for tiden vurdert av «Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov» (Midtlyng-utvalget). Utvalgets rapport skal foreligge 1. juli 2009.
Jeg mener at gjeldende bestemmelser i opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gir et lovmessig grunnlag for å sikre at barn med CI får den opplæring de har behov for. Opplæringsloven § 5-7 gir barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp når de har særlig behov for det, og elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter loven § 5-1. Tegnspråk er et fullverdig språk på linje med norsk og samisk. Tegnspråkopplæring er ikke omfattet av bestemmelsene i lovens kapittel 5 om spesialundervisning, og det er derfor gitt en særskilt bestemmelse i opplæringsloven § 2-6 som sikrer at opplæring skal gis i og på tegnspråk til elever som har tegnspråk som førstespråk. I Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) foreslås det at bestemmelsen blir endret slik at elever i grunnskolen som etter en sakkyndig vurdering har behov for det, også får rett til opplæring i og på tegnspråk.
Jeg er opptatt av at CI-opererte barn skal få mulighet til å utnytte implantatet så godt som mulig og at kommunen følger opp disse barnas behov og rettigheter. Jeg har engasjert meg i å undersøke om kommunene gir disse barna tilstrekkelig spesialpedagogisk hjelp, og å følge opp der disse undersøkelsene viser at barna ikke får den retten de har krav på. For å drøfte ulike sider ved CI-barns situasjon planlegger også Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i nærmeste fremtid et møte med bl.a. Barneombudet, fagfolk og brukerforeninger.