Skriftlig spørsmål fra Finn Martin Vallersnes (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:881 (2007-2008)
Innlevert: 03.04.2008
Sendt: 04.04.2008
Besvart: 11.04.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Finn Martin Vallersnes (H)

Spørsmål

Finn Martin Vallersnes (H): Etter fredelige demonstrasjoner 25. mars i Minsk ble 102 mennesker arrestert. Journalister som dekket begivenheten, ble også arrestert. Senere ble det startet en offensiv mot hviterussiske uavhengige medier og gjort husundersøkelser over hele landet. En rekke norske menneskerettighetsorganisasjoner har protestert overfor hviterussiske myndigheter.
Hva gjør norske myndigheter for å fordømme disse angrepene på det hviterussiske sivile samfunnet og spesielt de frie mediene?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Fra norsk side har vi med stor bekymring registrert arrestasjonene etter demonstrasjonene i Minsk i mars og andre klare anslag mot ytringsfriheten.
Etter at det i den senere tid var kommet visse oppmuntrende signaler fra Minsk, er dette helt klart en utvikling i feil retning. De fleste politiske fanger ble løslatt i februar, men den mest markante av dem, Aliaksandar Kazulin, måtte vende tilbake til fengselet etter å ha deltatt i sin kones begravelse. Fra norsk side sluttet vi oss til en EU-erklæring som oppfordrer hviterussiske myndigheter til å løslate ham.
Etter hendelsene i mars har vi sammen med EU i en egen erklæring fordømt voldsbruken mot demonstrantene og oppfordret til at de arresterte blir løslatt uten tiltale. Vi har også sammen med EU og flere andre land rettet skarp kritikk mot hviterussiske myndigheter i et møte i OSSEs faste råd i forrige uke.
Som kjent lanserte Regjeringen i juni 2007 en bred strategi for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland. Vår innsats retter seg i første rekke mot det sivile samfunn – ikke minst ungdomsmiljøer – og de demokratiske kreftene i Hviterussland.
Denne strategien følges opp både gjennom styrkede kontakter med ulike miljøer i Hviterussland, gjennom økt støtte til arbeidet med i landet i fora som FN, Europarådet, OSSE og Nordisk Ministerråd, og gjennom en betydelig økning i bistanden til tiltak som direkte eller indirekte styrker det sivile samfunn. Jeg kan fremheve innsatsen til Den norske Helsingforskomité, som samarbeider med hviterussiske miljøer med å spre informasjon og gi bistand til ofre for politisk undertrykkelse. Fra norsk side bidrar vi også til gjennomføringen av Europarådets handlingsplan for Hviterussland og har trappet opp støtten rettet mot ungdom og studenter.
Regjeringen vil med andre ord fortsatt bidra til å holde situasjonen i Hviterussland høyt på den internasjonale dagsorden og videreføre støtten til det sivile samfunn.