Skriftlig spørsmål fra Finn Martin Vallersnes (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:705 (2007-2008)
Innlevert: 26.02.2008
Sendt: 26.02.2008
Besvart: 04.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Finn Martin Vallersnes (H)

Spørsmål

Finn Martin Vallersnes (H): I Utenriksdepartementets "Handlingsplan for handelsrettet bistand" 23.11.07 heter det at "-uten aktiv medvirkning fra næringslivet i både mottaker- og giverland vil det være vanskelig å oppnå bærekraftig vekst i handel og eksportinntekter." Planen inneholder ingen videre opplysninger om dette.
Hva gjør Regjeringen konkret for å sikre at norske bedrifter er involvert i innsatsen?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norsk næringsliv kan bidra positivt til bærekraftig vekst i handel og eksportinntekter i utviklingsland gjennom investeringer, teknologi- og kompetanseoverføring. Regjeringen er opptatt av å bidra til å utnytte dette potensialet og vil derfor legge til rette for et slikt strategisk engasjement fra næringslivets side gjennom å etablere partnerskap mellom offentlig og privat sektor (Public Private Partneship).
Støtte til slike strategiske partnerskap gis prioritet innenfor bevilgningen til Næringsutvikling kap 161 70 i St. prp nr. 1 for 2007-2008. Fokus vil være på de minst utviklede landene i Afrika. Vi ønsker å konsentrere oss om større innsatser og om sektorer der norske investeringer og kompetanse kan gjøre en forskjell. Utgangspunktet vil være en norsk bedrift som er interessert i å investere i et fattig land. Norske bistandsmidler kan brukes til å finansiere det man vil oppfatte som naturlige offentlige oppgaver som opplæring, kompetansebygging og infrastruktur slik at dette kan "matche" de private investeringene med det som formål å bidra til økonomisk utvikling, verdiskapning og arbeidsplasser. Slike partnerskap kan bidra til å redusere risiko for investor og bidra til synergier og ringvirkninger for lokalt næringsliv og handel. Utgangspunktet vil alltid være at investeringsprosjektet er prioritert og forankret i mottakerlandet og at det bidrar til sosial utvikling. Eksempler på slike partnerskap er med Nortura som ønsker å investere og utvikle en eksportorientert kjøttindustri i Uganda og med Yara for utvikling av landbruksproduksjonen i Malawi og Tanzania.
Norad har en samarbeidsavtale med NHO som gjennom sitt bistandssekretariat bidrar til institusjonsbygging og næringsutvikling i fattige land gjennom organisasjonssamarbeid. Dette arbeidet har igjen ledet til direkte engasjement fra norsk næringslivs side. Norad har dessuten inngått en 5-årig samarbeidsavtale med Handel og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) med sikte på å øke handelen mellom Norge og Skandinavia og utviklingsland. Dette gjelder spesielt MUL-landene. HSH arbeider aktivt med å involvere norske bedrifter i dette arbeidet og kobler dem opp til eksportører i utvalgte land. Nye varemerker er i ferd med å bli introdusert i det norske og skandinaviske marked.
Norske bedrifter benyttes også til å øke kapasitet og kvalitetet på produktene til partnere i utviklingsland for å fremme salg til det regionale og internasjonale marked. I forbindelse med sertifisering av varer deltar f.eks. Norsk Akkreditering i dette arbeidet.
Norad forvalter også tilskuddsordninger for bedrifter som importerer og utvikler produkter fra utviklingsland til det norske marked.
Næringsutvikling har lenge vært et forsømt område i norsk bistand. Regjeringen har tatt en rekke initiativ for å styrke dette feltet. Etter opprydningen i NORFUND ser vi fram til å i sterkere grad realisere det potensialet som ligger i denne institusjonen. Mikrofinanser er et annet område vi har løftet fram. Målsettingen er at vi i nær framtid - i samarbeid med sentrale næringslivsaktører - skal kunne lansere et norsk mikrofiansinitiativ av betydelig størrelse.
Under alt dette arbeidet, ligger det et ønske om skape arenaer for en mer aktiv deltakelse av norsk næringsliv i utviklingssamarbeidet. Dette er også bakgrunnen for at vi i januar i fjor åpnet Veiledningskontoret for næringsutvikling i sør.