Inga Marte Thorkildsen (SV): Hvordan sikrer statsråden gjennom oppdragsdokumentet til RHF-ene at det blir likere tilgang til spesialiserte somatiske helsetjenester, både internt i regionene og mellom RHF-ene, og hvordan kan Helse Sør-Øst legge opp til at den største økningen i aktivivitet i 2008 skal komme der hvor det har vært høyest forbruk av slike tjenester i 2007?
Begrunnelse
SAMDATA 2006 viser store variasjoner i forbruk av somatiske sykehustjenester per 1000 innbyggere. Dette gjelder uavhengig av om man teller forbruk som sykehusopphold eller DRG-poeng, og det gjelder like mye internt i regionene som mellom regionene. Det hevdes, med basis i denne rapporten, at dersom alle innbyggerne i landet skulle hatt like høyt forbruk som befolkningen i Telemark (alt. fylket med høyest forbruk), ville vi hatt i underkant av 600 000 flere sykehusopphold i Norge, både dag- og heldøgnsopphold. Et så høyt forbruk tilsvarer ekstrakapasitet lik 10 stk. Sykehuset i Vestfold (SiV).
Det bes om en vurdering av hvordan statsråden sikrer at slik ulik tilgang til spesialiserte somatiske helsetjenester reduseres, både internt i regionene og mellom RHF-ene, samt hvordan Helse Sør-Øst (jfr. styrepapirer fra sist styremøte) kan innrømme befolkningen i fylket med høyest forbruk av slike tjenester i 2007, størst økning i aktiviteten for 2008.
SAMDATA 2006 viser at det i gjennomsnitt kostet landets sykehus vel 35 000 kr. å behandle landets gjennomsnittspasient (ett DRG-poeng).
Variasjonen i kostnader mellom HF-ene er imidlertid stor - også mellom sammenliknbare sykehus. Samtidig hevdes det at de sykehusene som har lavest kostnad per behandlede gjennomsnittspasient, er de HF-ene som blir stilt overfor de største økonomiske utfordringene i 2008.
Det bes om en vurdering fra statsråden på dette tilsynelatende paradokset, inkludert om årsaken kan være at de helseforetakene som vurderes som kostnadseffektive, i realiteten er mer inntektseffektive enn kostnadsefektive.