Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:18 (2007-2008)
Innlevert: 02.10.2007
Sendt: 03.10.2007
Besvart: 10.10.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): Det er nå gjort kjent at EU ønsker å innføre begrensninger for hvor stor andel av klimakvoter som kan kjøpes utenfor EU, ved at maks 10 pst. av kvotene kan kjøpes av land utenfor EU.
Med bakgrunn i endrede rammebetingelser, vil ministeren ta initiativ til ny gjennomgang av klimakvoteloven, med sikte på endring i prinsippet om å ikke tildele gratis kvoter til ny virksomhet?

Begrunnelse

Norsk næringsliv ble stilt overfor svært strenge krav i forbindelse med vedtak om kvotelov sommeren 2007, blant annet ved at ny virksomhet ikke får tildelt noen gratis kvoter, og må kjøpe alle. Regjeringen argumenterte da med at virksomhetene hadde anledning til å kjøpe store deler av kvotene rimelig fra land utenfor EU. Nå varsler EU at de ønsker å innføre en begrensing som tilsier at maks 10 pst. av kvotene kan kjøpes fra land utenfor EU.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Regjeringen varslet i kvoteproposisjonen (St.prp nr. 66 (2006-2007)) at det var uavklart hvorvidt Norge ville bli bundet av kvotedirektivets krav om å tallfeste en begrensning på hvor mange kvoter bedriftene kan bruke fra de prosjektbaserte kyotomekanismene Felles gjennomføring (JI) og Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Jeg redegjorde i Stortingets EØS-utvalg 24. september for at Regjeringen vil sette et slikt tak. Bruk av JI og CDM er viktig for å bidra til overføring av teknologi og finansielle ressurser og som et incentiv til investering i utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland. Det er også grunnen til at EU har gitt en mulighet til bruk av slike kvoter også i ETS. Men Regjeringen har kommet til den erkjennelse at en ubegrenset adgang til bruk av slike mekanismer vil kunne bidra til å undergrave integriteten til ETS. Ubegrenset adgang ville blant annet i prinsippet bidratt til å trekke kvoteprisen i ETS ned, og at det blir gjort færre tiltak i Europa. I tillegg kommer at EUs medlemsland vanskelig vil kunne akseptere at bedrifter i Norge gis en større mulighet til å bruke slike mekanismer enn det deres egne bedrifter kan.
Det er i klimakvoteloven tatt høyde for en slik beslutning gjennom en forskriftshjemmel. Et utkast til forskrift med et forslag til hvordan taket på bedriftenes bruk av disse mekanismene skal operasjonaliseres vil bli sendt på høring når Regjeringen har fattet beslutning saken.