Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Sundsbø (Sp) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1272 (2006-2007)
Innlevert: 20.06.2007
Sendt: 20.06.2007
Besvart: 27.06.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagfinn Sundsbø (Sp)

Spørsmål

Dagfinn Sundsbø (Sp): Etableringen av spesialenheter innen NAV har skapt reaksjoner i mange kommuner som må avgi kompetanse og arbeidsplasser til sentraliserte enheter. I Soria Moria-erklæringen heter det at de deler av sektorpolitikken som har betydning for regional utvikling, skal samordnes med de regionalpolitiske målsettingene.
Har dette skjedd ved etablering av spesialenhetene i NAV, og hvilke tiltak gjennomføres for å forhindre at oppbyggingen av NAV ikke tapper mange distriktskommuner for statlige arbeidsplasser?

Begrunnelse

Etableringen av spesialenheter i NAV berører til sammen 1400 arbeidsplasser som flyttes fra tidligere arbeids- og trygdekontor til fylkesvise forvaltningsenheter og de fem spesialenhetene for pensjon. I prinsippene for organisering er det lagt vekt på å ta personalpolitiske hensyn, slik at ansatte kan opprettholde bosted sjøl om de bytter arbeidsplass. Spesialenhetene er derfor stort sett etablert i de deler av fylkene som har høyest befolkningstetthet.
En rekke distriktskommuner med et svakt arbeidsmarked skal avgi arbeidsplasser til spesialenhetene. Etter en kort periode med "fjernarbeidsplass" må arbeidstakerne fra disse kommunene flytte eller bytte arbeidsplass. Det har kommet sterke reaksjoner fra kommuner som mener NAV-reformen fører til sentralisering av arbeidsplasser og til svekkelse av kompetansemiljøet i kommuner som allerede sliter med fraflytting og svak tilstedeværelse av statlige arbeidsplasser. Det er fra disse kommunene også reagert på at NAV i liten grad har involvert kommunene i prosessen med etablering av spesialenhetene innen fylket.
I Soria Moria-erklæringen heter det at: Vi skal sikre distriktspolitiske hensyn i sektorpolitikken og i sterkere grad samordne statens samlede rolle. I distrikts- og regionalutvikling skal innsatsen målrettes og forsterkes. De deler av sektorpolitikken som har betydning for regional utvikling, skal samordnes med de regionalpolitiske målsettingene. Det skal foretas konsekvensutredninger av forslag som har betydning for utvikling i distriktene.
Det er tatt distriktspolitiske hensyn i NAV-organiseringen gjennom bestemmelsene om at alle kommuner skal ha et NAV-kontor med tilstedeværelse også fra statlig side. Dette har stor betydning for de minste kommunene. Etableringen av spesialenheter med 1400 arbeidsplasser representerer derimot en omfattende sentralisering, som fører til tap av arbeidsplasser i andre distriktskommuner. Det er vanskelig å se at Arbeids- og Velferdsdirektoratets arbeid med etablering av de fylkesvise spesialenhetene er tilfredsstillende forankret i Soria Moria-erklæringens forutsetninger og i et samarbeid med de berørte kommunene.
Ut fra disse forhold tillater jeg meg å stille ovennevnte spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: I Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen heter det at Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle landets kommuner. Utover det skal arbeids- og velferdsetaten være representert på de stedene som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsetaten i oppdrag å basere omorganiseringen på følgende generelle prinsipp: "NAV-kontorene skal være Arbeids- og velferdsforvaltningens kontaktpunkt med brukerne. Skjønnsmessige beslutninger tas lokalt. Det betyr blant annet at beslutning om attføring/rehabilitering/ tidsbegrenset uførepensjon skal ligge i førstelinjen."
I lokaliseringen av fem spesialenheter for pensjon har Arbeids- og inkluderingsdepartementet bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet plassere disse i Harstad, Steinkjer, Ålesund, Porsgrunn og Groruddalen i Oslo. Det har vært en målsetting av disse i hovedsak skal lokaliseres i byer utenfor landsdelshovedstedene.
For øvrige spesialenheter har Arbeids- og velferdsetaten fastlagt lokaliseringen ut fra prinsipper fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
- Den statlige bemanningen på de minste NAV-kontorene (tre eller færre ansatte) opprettholdes.
- Spesialenheter for forvaltning fatter vedtak om regelstyrte ytelser. De etableres fylkesvis, og egne mer desentraliserte alternativer vurderes for de fylker med mest spredt bosettingsmønster.
- I arbeidet med å etablere de fylkesvise enhetene skal etaten ta personalpolitiske hensyn og åpne for fjernarbeidsplasser i en oppbyggingsfase.

Prinsippene for lokalisering ble fastsatt etter drøftinger i Regjeringen.
Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet "Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon", datert 29. mars 2001. Disse retningslinjene ble vektlagt da Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet sine lokaliseringsforslag. Før direktoratet 14. mars 2007 la fram sitt forslag til lokalisering ble forslaget forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etter departementets vurdering hadde direktoratet i sitt samlede forslag til lokalisering klart å balansere hensynene til effektivitet, personalpolitikk og distrikts- og regionalpolitikk på en god måte.
Før endelig beslutning ble fattet har fylkeskontorene i Arbeids- og velferdsetaten gjennomgått forslaget til lokalisering med kommunene, fylkeskommunen, fylkets regionale samarbeidsarena, KS på fylkesnivå, brukerorganisasjonene og medbestemmelsesapparatet. På bakgrunn av fylkeskontorenes tilbakemeldinger til Arbeids- og velferdsdirektoratet ble direktoratets opprinnelige forslag til lokalisering endelig besluttet.
Som gjennomgangen over viser, har det i prosessen fram mot beslutning om lokalisering av spesialenheter samlet sett blitt lagt vekt på distriktspolitiske hensyn. Et annet tiltak for å skjerme distriktskommunene er beslutningen om at den statlige bemanningen på NAV-kontor med tre eller færre ansatte skal opprettholdes. De distriktspolitiske hensynene må imidlertid veies opp mot målene med NAV-reformen om flere i arbeid og aktivitet samt en brukerrettet og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og personalpolitiske hensyn.