Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1060 (2006-2007)
Innlevert: 16.05.2007
Sendt: 18.05.2007
Besvart: 31.05.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Rehabilitering med arbeid som mål er i flere sammenhenger pekt på som et satsingsområde for å redusere sykefravær og uførepensjonering. De spesielle helseinstitusjonene har over mange år gjort et viktig arbeid på feltet.
Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å sikre at ledig kapasitet tas i bruk i kvalitetsmessig gode institusjoner innen spesialisthelsetjenesten som gir tilbud om arbeidsrettet rehabilitering?


Begrunnelse

Det er de siste årene blitt videreutviklet tjenestetilbud innen spesialisthelsetjenesten med rehabilitering med arbeid som mål. I St.meld. nr. 9 om Arbeid, velferd og inkludering er det pekt på at de spesielle helseinstitusjonene og en del andre rehabiliteringsinstitusjoner har tilbud som bidrar til avklaring av den enkeltes bistandsbehov i forhold til arbeidsdeltakelse, mestring og arbeidsmotivering. Videre heter det i meldinga at det i mange tilfeller vil være behov for tverrfaglig og samtidig rehabilitering og attføring. Slik kompetanse finnes i dag bl.a. ved Hernes Institutt og Attføringssenteret i Rauland.
Generelt har det vært vanskelig å forankre slike tiltak som både ivaretar medisinsk utredning, fysisk opptrening og arbeidsrettede tiltak. Årsaken til dette kan være at de befinner seg i skjæringspunktet mellom behandling og attføring, og at de dermed har falt mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområder.
Alle institusjonene i det nasjonale fagnettverket innen arbeidsrettet rehabilitering har pr. i dag ledig kapasitet.
Flere har dessuten mulighet til å utvide sin kapasitet. Det er et viktig mål for Regjeringa å sikre kvalitativt gode rehabiliteringstilbud, ikke minst er det viktig at det også finnes tilbud til de store gruppene sykemeldte med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværet og utstøting av arbeidslivet, er viktig. Derfor foreslo Regjeringen å innføre en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester. Det er, som kjent, bevilget 604 mill. kr til dette formålet i 2007.
Ved fordeling av midlene mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten for 2007 er det lagt vekt på behovet for å komme raskt i gang med ordningen med helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. En relativt stor andel av midlene er derfor fordelt til de regionale helseforetakene, som allerede er i gang med behandling av sykmeldte i ordningen.
Det er som kjent mange årsaker til sykmelding. Spesialisthelsetjenesten må derfor kunne tilby vurderinger og behandlinger innenfor hele sitt tjenestespekter. Det er innholdet i tjenesten og ikke eierskapet til tjenesten som skal være avgjørende for hvem som skal produsere tjenesten. De regionale helseforetakene vil måtte vurdere hva som gir best effekt i forhold til ordningens formål for å sikre best mulig måloppnåelse. Det betyr at både offentlige og private aktører er aktuelle som tjenesteprodusenter, og de regionale helseforetakene skal vurdere hva som gir best effekt med tanke på å få sykmeldte raskest mulig tilbake i arbeid. Jeg vil understreke at den kompetansen som de ulike institusjoner innenfor bl.a. arbeidsrettet rehabilitering har, utgjør en viktig kompetanse som også Regjeringen ønsker å utnytte.
Ved kjøp av plasser fra private aktører skal regelverket for offentlige anskaffelser følges. De regionale helseforetakene må ut fra behovene vurdere i hvilken grad det er aktuelt å kjøpe tjenester fra private aktører, og i hvilken grad det er mest hensiktsmessig å utnytte ledig kapasitet eller styrke kapasitet i egne sykehus.
De regionale helseforetakene overtok i 2006 hele finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene med mer. Det ble samtidig stilt krav om at de skulle inngå avtaler med disse institusjonene svarende til aktivitetsnivået i 2004, dvs. totalt 1 020 mill. kr i 2006-priser. I 2005 mottok disse institusjonene 995,8 mill. kr som refusjon fra folketrygden og basistilskudd via de regionale helseforetakene.
Hensyn tatt til omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, skal de regionale helseforetakene disponere 1 059 mill. kr til kjøp av opptrenings-/rehabiliteringsplasser fra private institusjoner. I tillegg har de regionale helseforetakene brukt ca. 30 mill. kr av egen basisramme i 2006, og planlegger å bruke om lag 40 mill. kroner i 2007 til kjøp av plasser ved private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner. Videre ble det i 2006 opprettet et eget tilskudd på 35 mill. kr til utviklingen av tilbudet i opptreningsinstitusjoner, for eksempel arbeidsrettet rehabilitering. Denne bevilgningen er videreført i 2007 med ca. 38 mill. kr. Samlet vil det bli brukt om lag 1 137 mill. kr til kjøp av plasser i private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner. Dette innebærer en økning på 14,2 pst. fra 2005. Samtidig har rehabiliteringsopphold i sykehus økt fra 83 765 opphold i 2005 til 93 428 opphold i 2006, eller 11,5 pst. Dette kommer i tillegg til økte midler til kjøp av tjenester i private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner. Ressursinnsatsen er således økt betydelig både i regi av helseforetakene og gjennom avtaler med de private institusjonene.
Når det gjelder tjenester for å gi tilbud til mennesker med sammensatte problemer under ordningen "Raskere tilbake", rapporterer de regionale helseforetakene at de vil samarbeide med private tilbydere, dvs. institusjoner som gir tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.
Sosial- og helsedirektoratet er tillagt ansvar for nasjonal koordinering av "Raskere tilbake"-prosjektet på helsesiden. Direktoratet skal følge med på at ordningen utvikler seg i tråd med formålet og melde fra om det er behov for supplerende eller korrigerende tiltak, enten av styringsmessig eller annen karakter.
Det er viktig at det tilbudet som tilbys pasientene er tilpasset behov og av god kvalitet. De regionale helseforetak har ansvar for å vurdere dette. Jeg vil også nevne at Regjeringen vil komme med en sak om rehabilitering til Stortinget i forbindelse med budsjettet.