Begrunnelse

Interessen for småskala vannkraftutbygging er sterkt økende for tiden. Hos NVE ligger det nå rundt 300 søknader til behandling. Dette store antallet søknader synliggjør klart det betydelige potensialet som vi har for økt utbygging av uregulert vannkraft i Norge. Vannkraft er miljøvennlig kraftproduksjon som ikke bidrar til utslipp av klimagasser.
Fra bransjehold er det antydet at det er mulig å bygge ut mellom 10-15 TWh uregulert vannkraft. NVE har på sin side beregnet et potensial på rundt 25 TWh innenfor kategorien mikro-, mini-, og småkraft, dvs. vannkraftutbygginger på inntil maksimalt 10 MW installert kapasitet.
Det betydelige kraftpotensial som småskala vannkraftproduksjon representerer, er så stort at landets myndigheter bør bli langt mer interessert i å få realisert mest mulig småskala vannkraftutbygging.
Vi står per i dag overfor en meget anstrengt kraftsituasjon i Norge i de nærmeste årene og vi trenger ny kraftproduksjon raskets mulig. Gjennom å tilrettelegge for en raskest mulig realisering av de mange planlagte småskala vannkraftprosjektene i Norge vil man kunne øke den norske vannkraftproduksjonen med rundt 10 pst. innen forholdsvis få år.
Samtidig er det svært viktig å merke seg at småskala vannkraftkraftutbygging basert på lokalt eierskap styrker lokalsamfunnet og bidrar til viktig verdiskaping og arbeidsplasser i Distrikts-Norge.
I dag møter imidlertid småkraftutbyggerne mange utfordringer både i forhold til kompliserte offentlige lover og regelverk, et omfattende byråkrati og treg saksbehandling. Det er følgelig en viktig målsetting å forenkle prosessen fra idé til ferdigstillelse av et småskala vannkraftverk i Norge. Men i denne sammenhengen anser allikevel småkraftbransjen i dag utfordringene i forbindelse med manglende nettkapasitet som det kanskje aller største problemet bransjen nå er stilt overfor. Et hovedproblem for utbyggerne er at flere lokale nettselskaper krever et ikke ubetydelig medfinansieringsansvar fra småkraftutbyggerne. I mange tilfeller kan dette beløpe seg til flere titalls millioner kroner, noe som skaper for store økonomiske utgifter for utbyggerne. Nettselskapene på sin side har et overordnet ansvar for å investere i nytt og bedre nett, men er forsiktig med nye investeringer fordi dette øker utgiftene deres. Og selv om netteier ifølge energiloven ikke kan nekte kraftprodusenter adgang til nettet så forutsetter denne plikten at det er ledig kapasitet i det eksisterende nettet. Men mange steder er dessverre nettet nærmest sprengt i dag. Og det finnes heller ingen klargjørendes kjøreregler for ansvarsfordelingen når det gjelder finansiering av utbygging av bedre nettkapasitet.
Fra enkelte hold har det vært antydet en finansieringsløsning som går ut på en kostnadsfordeling der staten, nettselskapene og utbygger dekker en tredjedel av kostnadene hver i forbindles med behovet for styrking av nettet i tilknytning til småskala vannkraftproduksjon. Det har fra bransjehold lenge vært etterlyst klarere retningslinjer fra myndighetenes side på dette området. En tydeliggjøring av ansvarsforholdene vedrørendes nettutbyggingen i Norge er viktig for å få igangsatt en raskere utbygging av et bedre og mer robust strømnett i Norge. Et bedre strømnett er viktig for å styrke leveringssikkerheten og samtidig gjøre det mulig å styrke kraftbalansen ved at ny produksjonskapasitet kan innfases. Det er av disse grunner viktig at Regjeringen raskt tar et initiativ i denne sak for å løse denne vanskelige floken for både netteierne og småkraftnæringen.