Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:856 (2006-2007) Innlevert: 29.03.2007 Sendt: 30.03.2007 Besvart: 12.04.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre
Børge Brende (H): I Regjeringens nordområdestrategi hvor det tas til orde for handling fremfor resolusjoner, fremgår det at en "vil vurdere et forslag om etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som omfatter både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord". Hva er status for dette arbeidet, og når og på hvilken måte vil Stortinget bli informert om fremdrift og resultat?
Jonas Gahr Støre: I den utenrikspolitiske redegjørelsen for Stortinget 13. februar d.å. orienterte jeg om betydningen av å videreføre engasjements- og samarbeidslinjen overfor Russland i nord. Jeg fremholdt at vi på norsk side ønsker en dialog med Russland om fordypet samarbeid på begge sider av grensen, for blant annet å møte de mulighetene fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan gi for landbasert virksomhet, og at vi i løpet av våren vil legge frem tanker for hvordan samarbeidet over grensen kan utvikles videre. Dette har vært en rettesnor for Regjeringens arbeid de siste månedene, der vi har ønsket å legge til rette for en diskusjon med den russiske part om muligheten for etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som omfatter både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord. Jeg vil også vise til Regjeringens nordområdestrategi lagt frem 1. desember 2006, hvor dette var omtalt, og til foredrag som jeg har holdt for miljøer i nord, blant annet under åpningen av Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø 15. mars d.å.Like før påske tok Norge kontakt med Russland og inviterte formelt til samtaler om hvilke muligheter som kan ligge i en norsk-russisk økonomisk og industriell samarbeidssone ved vår felles grense. Det vil naturligvis ta tid å realisere en slik visjon, og siktemålet har vært å etablere et godt grunnlag for å engasjere den russiske part til samtaler. Det legges opp til en skrittvis tilnærming som blant annet er basert på erfaringene med næringssamarbeid i Barentsregionen og på grensen mellom EU og Russland, samt det pågående arbeid for å lette grensepasseringer i nord. I en videre konkretisering av visjonen kan vi også høste av de erfaringer som Innovasjon Norge og SIVA har gjort i Russland, og vi kan se nærmere på grenseregionale samarbeidsordninger, som for eksempel European Twin City Network og Euro-Russia Private-Public Development Programme. Jeg erkjenner at det både på norsk og russisk side vil være behov for å foreta en nærmere utredning av ulike konkrete og praktiske sider ved forslaget om etablering av en slik samarbeidssone. I en første fase vil det imidlertid nå være en målsetting å avklare om det er politisk grunnlag for å gå videre med dette forslaget. Når dette er avklart og det foreligger prinsipiell enighet om å gå videre, ser vi for oss at arbeidet med sonen videreføres i en bilateral arbeidsgruppe på embetsnivå. Gruppen bør ledes av utenriksmyndighetene i de to land og ha deltakelse fra berørte fagministerier, og fra lokale og regionale myndigheter når gruppen behandler spørsmål der det er naturlig at disse trekkes inn. Under utenriksminister Lavrovs besøk til Oslo senere denne måneden i forbindelse med NATOs uformelle utenriksministermøte, vil jeg ventelig få anledning til å drøfte spørsmålet om samarbeidssone med ham. Jeg legger opp til å gi en nærmere orientering om arbeidet med en samarbeidssone for Stortingets organer før den tid. Når substanssamtalene kommer i gang, vil jeg på vanlig måte legge vekt på å holde Stortinget informert om arbeidet med samarbeidssonen.