Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:787 (2006-2007)
Innlevert: 21.03.2007
Sendt: 21.03.2007
Besvart: 28.03.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Pasienter, pasientorganisasjoner og Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) viser til at egenkontroll av INR (International Normalized Ratio)-nivå i forbindelse med antikoagulasjonsbehandling med warfarin, vil gi pasienter bedre behandling og bedre livskvalitet. Samtidig vil økt grad av egenkontroll gi en samfunnsmessig økonomisk gevinst.
Hvordan vurderer statsråden muligheten for at pasienter som ønsker egenkontroll og har gjennomgått nødvendig opplæring, kan få tilrettelagt for dette?

Begrunnelse

Antikogulasjonsbehandling med warfarin, ofte kalt blodfortynning, er livsviktig for mange mennesker og ved flere diagnoser. SHdir har anslått at det er 50-55 000 pasienter som jevnlig får justert sin warfarin-dosering. Om lag 32 000 pasienter mottar langtids behandling og 20 pst. av disse kan være aktuelle for egenkontroll, dvs. ca. 6-7 000 pasienter. Et måleapparat for INR koster 6-7 000 kr og teststrimler 40-50 kr pr. test, med andre ord en årlig utgift på ca. 1 200-2 000 kr.
Doseringen av warfarin styres etter nivået av INR i blod, som er et anslag over hvor raskt blodet koagulerer. Kontrollen skjer hos lege. For å måle INR-nivået trengs kapillært fullblod, som en får ved stikk i fingeren. Bloddråpen tas på en teststrimmel, som føres inn i et måleapparat hvor INR-verdien leses av.
Mange mennesker har henvendt seg både til helsemyndighetene og til pasientorganisasjoner med spørsmål om å få dekket utgifter til egenkontroll av INR-nivå.
I Danmark, Tyskland, Østerrike og Storbritannia er det ordninger for pasienter som ønsker egenmåling av INR. Prinsippet er det samme som for diabetespasienter, som i årevis har administrert insulinbehandlingen etter selv å ha målt blodsukkeret.
I Norge er det lite erfaring med egenkontroll av INR. Mens pasienter med diabetes får både utstyr og forbruksmateriell på blå resept, henvises pasienter som ønsker støtte til å drive egenkontroll av INR til de regionale helseforetakene. Hjertemedisinsk poliklinikk ved Ullevål universitetssykehus HF har i noe utstrekning lært opp pasienter til selvtesting, men har måttet trappe ned virksomheten, da det ikke gis refusjon av utgiftene.
Kliniske studier med egenmåling av INR-nivå og administrering av warfarin viser lavere dødelighet, færre blødninger, færre blodpropper. Årsaken er at pasienter som selv kontrollerer INR-nivået, klarer å opprettholde et bedre terapeutisk nivå i medisineringen. (Kilde: SHdir brev 20. mars 2006: Fiane, A Egenkontroll av blodfortynning, Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 5 for 2004). For mange mennesker, spesielt unge og yngre, ville det å kunne gjøre denne målingen selv bety bedre medisinsk behandling og bedre livskvalitet. Dette gjelder både i hverdagen hjemme, på ferier og andre typer reiser. Det vil også bety at pasienter og pårørende slipper å reise, ofte lange avstander, for å få utført målingene. For at dette tilbudet ikke skal være avhengig av den enkelte pasients økonomi, må det etableres en ordning som dekker kjøp av måleapparat og nødvendig forbruksmateriell, så vel som gjennomføring av nødvendig opplæring.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling er i de senere år blitt vanlig i flere land. Ikke alle pasienter som er avhengig av antikoagulasjonsbehandling er aktuelle for egenkontroll. Det er pasientens lege, ev. aktuell sykehusavdeling, som må vurdere om en pasient vil ha nytte av egenkontroll, dersom en pasient ønsker det.
Måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling med nødvendig utstyr er å anse som et behandlingshjelpemiddel. De regionale helseforetakene er tillagt ansvar for behandlingshjelpemidler, og dermed måleapparat for egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling.
Måleapparat for måling av INR i blod kan ikke sammenlignes med injeksjonspenn til injeksjon av insulin eller teststrimler til måling av glukose og ketoner i blod eller urin, som er forbruksmateriell og dekkes over blåreseptordningen. Måleapparat for måling av INR kan sammenlignes med insulinpumpe med tilhørende materiell, som er et behandlingshjelpemiddel og de regionale helseforetakenes ansvar.
Det er, som det går fram ovenfor, det regionale helseforetaket som i det enkelte tilfelle må ta stilling til om en pasient, som ønsker egenkontroll, og som vil kunne ha nytte av det, skal få dekket utgifter til måleapparat, teststrimler og gitt nødvendig opplæring.