Skriftlig spørsmål fra Per Egil Evensen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:155 (2006-2007)
Innlevert: 06.11.2006
Sendt: 07.11.2006
Besvart: 10.11.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Per Egil Evensen (FrP)

Spørsmål

Per Egil Evensen (FrP): Hva vil kunnskapsministeren gjøre for at lærerutdanningen i større grad fokuserer på praktiske undervisningsmetodiske tilnærminger, både i pedagogikkfaget og i de øvrige fagene, og vil kunnskapsministeren følge opp slik at det forskes mer på utvikling av gode og riktige undervisningsmetoder?

Begrunnelse

NOKUT la 22. september 2006 frem to rapporter om norsk allmennlærerutdanning. Rapportene viser flere tydelige svakheter ved lærerutdanningen i Norge, både med henhold til kompetanse til undervisningspersonell og til det faglige innhold i utdanningen. Ikke minst er det spørsmål om lærerutdanningene i tilstrekkelig nok grad vektlegger praktisk undervisningsmetodikk i pedagogikkfaget og i de ulike fagene, samt konkrete fremgangsmåter for løsning av ulike utfordringer i skolehverdagen (eksempelvis mobbing, konfliktløsing, støynivå, samarbeid hjem - skole osv).
Det er også spørsmål om universitetene, de som først og fremst utdanner personell til lærerutdanningen, også favner disse praktiske dimensjonene. Dersom forskningsmiljøene i pedagogikk og fagdidatikk ved universitetene ikke prioriterer denne typen forskning, vil det gi signaler og ringvirkninger til innholdet i lærerutdanningen.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: I lærerutdanningenes rammeplaner sies det bl.a. at studentene gjennom utdanningen skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Videre er den praktiske innrettingen mot elevens læring et gjennomgående trekk i alle målområder for alle fag i lærerutdanningene. Evalueringen av allmennlærerutdanningen, som representanten Evensen refererer til, viser likevel at det praktiske yrkesperspektivet både i utdanningen som sådan og i fagene er gjennomgående svak. Evalueringspanelet påpeker også nødvendigheten av at forskningen får en sterkere praktisk innretting mot læreryrket og grunnskolens undervisning. Evalueringen, både hovedrapporten og institusjonsrapportene, har en rekke vurderinger og anbefalinger til institusjonene om tiltak for å styrke lærerutdanningen som profesjonsforberedende utdanning og å underbygge den med relevant forskning.
Jeg er svært opptatt av at evalueringsrapporten skal være et hjelpemiddel til å utvikle allmennlærerutdanningen til en bedre kvalifisering til læreryrket. Det er derfor av stor betydning at vurderingene og anbefalingene fra evalueringspanelet blir fulgt opp. Jeg har invitert til en dialog med sektoren og alle berørte parter for å drøfte hvordan dette best kan gjøres. Jeg har hatt flere møter om dette allerede, bl.a. med representanter for Universitets- og høgskolerådet og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Jeg har varslet at alle institusjoner med allmennlærerutdanning vil bli pålagt å utarbeide en plan for oppfølging av evalueringen og å rapportere til departementet om gjennomføringen av planen.
Evalueringspanelets sterke betoning av at lærerutdanningen må være basert på forskning om yrket og skolen understreker betydningen av det nylig etablerte forskningsprogrammet Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning. Dette programmet, som har fått mange faglig sterke søknader fra lærerutdanningsmiljøene, vil kunne frambringe god og relevant forskning. Også Program for skoleutvikling og prosjektet Veiledning av nyutdannede lærere er tiltak som innebærer nye muligheter for lærerutdanningen til å øke sin kunnskap om skolen og høyne utdanningens kvalitet som yrkesutdanning.
Universitetene og høyskolene har stor autonomi i spørsmål som gjelder undervisningens og forskningens innhold og metoder. De fleste av de forholdene i allmennlærerutdanningen som evalueringen tar opp, faller inn under institusjonenes eget styringsansvar, og må følges opp av den enkelte institusjonen.