Audun Blegen (H): De siste årene har det skjedd en betydelig tilnærming mellom de private og de kommunale barnehagene både i krav til kvalitet, organisasjonsmodeller med mer. Det er i dag derfor liten forskjell som skulle tilsi at private og kommunale barnehager ikke skulle ha en fullstendig likebehandling.
Hvilke argumenter mener statsråden i dag ligger til grunn for at private barnehager kun skal ha 85 pst. av støtten til kommunale barnehager?
Begrunnelse
Det foregår fortsatt store diskusjoner i mange kommuner omkring regelverket knyttet til den økonomiske støtten til private barnehager sammenlignet med kommunale barnehager. Mange private barnehager har også gitt uttrykk for at kommunale barnehager ikke praktiserer den likebehandling som lovverket legger opp til. Dette kommer ikke minst til syne ved at Private Barnehagers Landsforbund har klaget den norske stat inn for ESA for brudd på EØS-lovgivningen om offentlig støtte.
Tidligere har det vært et selvstendig poeng at private barnehager har drevet mer økonomisk lønnsomt enn kommunale barnehager. Dette til tross for at de har vært pålagt de samme forpliktelsene som de kommunale. Dette har blant annet ført til fremveksten av nye organisasjonsmodeller, der blant annet Solgårdmodellen har vokst frem som den mest vanlige. Etter hvert ser vi at også kommunale barnehager har begynt å kopiere denne modellen, da de ser at den er mest kostnadseffektiv, samtidig som de ser at den ivaretar de pedagogiske kvalitetene på en like god måte som tradisjonelle modeller.
Dermed er det lite de private barnehagene etter hvert kan gjøre for å dekke inn det tap som følger av lavere tilskudd fra det offentlige.
I lys av at alle barnehager, offentlige som private, er underlagt samme regelverk i forhold til egenbetaling (makspris) og at alle barnehagene må forholde seg til samme krav til kvalitet og åpenhet, er det all grunn til å spørre om hva som i dag er argumentene for at private barnehager kun skal motta 85 pst. av støtten som gis til de kommunale barnehagene.