Rolf Terje Klungland (A): Kan statsråden undersøke hva som er gjort fra Agder politidistrikts side i saken, og dersom saken ikke er etterforsket ut fra anmeldelsens innhold, kan justisministeren da medhjelpe til at saken blir etterforsket ut fra anmeldelsen?
Begrunnelse
En mor i Kristiansand mener hun opplevde at en lege i Kristiansand feilmedisinerte datteren med den følge at datteren døde.
I Fædrelandsvennen 13. oktober 2005 kan en også lese at legen overså kreft hos to pasienter. Han fulgte ikke opp diabetespasienter, drev uforsvarlig utskriving av vanedannende medikamenter, hadde pengerot og drev manglende journalføring. Kollegene av legen har også meldt mannen inn til fylkeslegen for grov svikt i tjenesten. Legen har etter dette mottatt advarsel fra Helsetilsynet, men praktiserer ennå i legepraksis.
I Fædrelandsvennen 13. oktober 2005 uttaler avdelingsdirektør Aud Nordal i Helsetilsynet: "Advarselen er en streng reaksjon på uforsvarlig legevirksomhet. Blir vi senere kjent med kritikkverdige forhold, vil vi vurdere å inndra autorisasjonen."
For moren og de som kjenner sakens innhold, virker dette som en sak der det er vanskelig å forstå at legen ikke har mistet sin autorisasjon. Moren valgte med dette som bakgrunn å gå til anmeldelse av legen den 10. november 2003 uten at hun kan se at politiet har etterforsket saken ut fra anmeldelsens innhold.
Grunnen til at anmeldelsen ikke ble levert tidligere, fremkommer i anmeldelsen av 10. november 2003.
I brev fra Agder politidistrikt, datert 9. desember 2003, referanse: 6559085 11648/00-27, fremkommer det at politiet mener saken er "undersøkt/etterforsket" av politiet. Politiet viser videre til at saken har vært vurdert av fylkeslegen i Vest-Agder.
Fylkeslegen peker i brev av 22. desember 2000 på følgende: "Samlet sett mener vi (fylkeslegen) at behandlingen var klart uforsvarlig. Samtidig mener vi imidlertid at det her ikke foreligger så grov faglig svikt at dette skulle gi grunnlag for påtale/strafferettslig reaksjon mot legen. Vi viser her til Riksadvokaten, som har uttalt at det i feilbehandlingssituasjoner fortrinnsvis er de grovere forsømmelser som bør straffeforfølges."
Jeg opplever det slik at både politiet og fylkeslegen med dette innrømmer at legens feilbehandling av datteren har eller kan ha medført datterens død. Moren opplever i alle fall at feilmedisinering har tatt livet av hennes datter. Hun vil ikke gi opp å få belyst saken i dens fulle bredde. Hun har skrevet uttallige brev til flere forskjellige offentlige etater og departementet uten at hun når frem. Moren har med dette som bakgrunn tatt kontakt med meg som stortingsrepresentant med bønn om hjelp.