Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:987 (2004-2005)
Innlevert: 23.09.2005
Sendt: 26.09.2005
Besvart: 03.10.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Kystdirektoratet har uttalt at enkeltfiskere som får sine inntektsmuligheter kraftig redusert pga. ulike tiltak i sjø, ikke er å anse som part i disse sakene, forvaltningsloven § 16. Fiskerne har derfor bl.a. ikke rett til forhåndvarsel.
Slutter statsråden seg til vurderingen av at fiskerne som blir fratatt sin mulighet til å drive sitt ordinære fiske pga. av ulike tiltak som iverksettes på fiskefeltene, ikke er å anse som part i vedkommende sak?

Begrunnelse

Kystdirektoratet har i en klagesak fremmet av tre enkeltfiskere og Indre Oslofjord Fiskarlag i forbindelse med vedtak om å gi Statens vegvesen adgang til utlegging av moringer som hindret fiskerne fra å drive sitt ordinære fiske, uttalt at disse ikke var å anse som part i saken, med de rettighetene som bl.a. gis til "parter" i forvaltningsloven § 16. Det vises til brev av 13. september 2005, referanse: 05/01719. Der uttales det følgende, som er av prinsipiell betydning utenfor denne konkrete saken:

"Klager er ikke part i saken, og Kystverket Sørøst hadde således ikke plikt til å forhåndsvarsle klager, jf. forvaltningsloven § 16."

Kystverket uttalte videre at klagerne utelukkende hadde rettslig klageinteresse, som innebærer at fiskerne som var berørt og deres fagorganisasjon ikke har krav på forhåndsvarsel.
De tre fiskerne som klaget fikk sine inntektsmuligheter beskåret, ikke bare i de få (tre-fire) ukene som dumpingen varte, men nesten i et halvt år, uten at dette medfører at disse ansees som såpass berørt at de får status som part.
Dette innebærer at fiskerne som mister sitt levebrød, ikke ansees som part eller berørt, men utelukkende gis status som andre med rettslig klageinteresse. Disse fiskerne likestilles dermed med enhver velforening, eller for den del, enhver annen ivaretaker av allmenne hensyn. Fiskerne ansees ikke som personlig berørt av Kystverket. Det normale er for øvrig i samfunnet at personer som får sine inntekter beskåret kraftig på grunn av enkeltvedtak, gis status som part. Man burde i alle fall innenfor Fiskeridepartementets myndighetsområde ha såpass stor forståelse og kjennskap til fiskernes situasjon at men gir personlig berørte fiskere de samme rettighetene som gis til tilsvarende næringsaktører på land.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: 1. Sakens bakgrunn

Kystverket Sørøst gav i brev av 10. august 2004 Statens vegvesen tillatelse til å dumpe inntil 2000 m3 masse i sjøen ved Hellevikdypet, for å teste metoder for å tildekke forurenset sjøbunn med rene leir- og siltmasser. Faunaen i dette området har tidligere blitt karakterisert som forurenset.
Før tillatelse til dumping av masse ble gitt, hadde Kystverket Sørøst sendt søknaden på alminnelig høring, blant annet til Fiskeridirektoratet.
Kystverket Sørøst ga den 8. november 2004 Statens vegvesen en særlig tillatelse til å legge ut fortøyningsbøyer/moringer på lokaliteten for dumpingen. Moringene skulle brukes til forankring av et mudringsfartøy i forbindelse med dumpingen. Søknaden om tillatelse til å legge ut fortøyningsbøyer/moringer ble ikke sendt på høring, ettersom Kystverket Sørøst vurderte at saken var tilstrekkelig belyst gjennom høringsrunden som hadde blitt avholdt i forbindelse med søknaden om dumping. Tillatelsen til å legge ut fortøyningsbøyer/moringer var tidsavgrenset til ca. 7 uker, men fjerning ble noe forsinket.
Indre Oslofjord Fiskerlag klaget den 20. november 2004 på vedtaket om å gi tillatelse til å legge ut fortøyningsbøyer/moringer. I brev av 26. desember 2004 fra Indre Oslofjord Fiskerlag ble det presisert at foruten Indre Oslofjord Fiskerlag, skulle også fiskerne Harald Kristoffersen, Tore K. Aaslund og Odd Kristensen anses som klagere. I Kystdirektoratets klagevedtak er det imidlertid ved en inkurie bare Indre Oslofjord Fiskerlag som er omtalt som klager.
I klagevedtaket la Kystdirektoratet til grunn at klager (Indre Oslofjord Fiskerlag) ikke var part i saken, og at Kystverket Sørøst således ikke hadde hatt noen plikt til å forhåndsvarsle klager etter forvaltningsloven § 16.

2. Kystdirektoratets vurdering

Som nevnt er det i klagevedtaket bare Indre Oslofjord Fiskerlag som er angitt som klager. Kystdirektoratet har ikke uttalt seg om hvorvidt de tre fiskerne er part i saken, slik som De har lagt til grunn for Deres spørsmål.
Kystverket har opplyst at de har lagt følgende til grunn i sin vurdering av om de tre fiskerne burde vært regnet som part i saken:
Forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e) definerer "part" som: "person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder". De tre fiskerne hadde ikke noen formell tilknytning til saken, og vurderingen av om de var part må derfor ta utgangspunkt i passusen "som saken ellers direkte gjelder". Det følger av lovens system at partsbegrepet omfatter en snevrere krets av personer enn de som kun har rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28.
Forutsetningen etter forarbeidene og teorien er at loven skal tolkes forholdsvis snevert. En hvilken som helst interesse i at et krav eller en søknad avslås, er ikke tilstrekkelig til å begrunne partsstilling. At et tiltak vil hindre rettsutøvelse eller medføre sterke faktiske virkninger, kan gi partsstilling.
Ved vurderingen av hvilke virkninger tiltaket ville medføre for de aktuelle fiskerne, må man ta utgangpunkt i de faktiske forholdene slik de var på søknadstidspunktet. Statens vegvesen søkte om og fikk tildelt midlertidig tillatelse til å legge ut fortøyningsbøyer/moringer i en periode på ca. 7 uker. Området som tillatelsen ble gitt for, var allerede båndlagt ved at det i området skulle utføres dumping av masse, og fisket i området var dermed vanskeliggjort fra før.
I utgangspunktet vil det være i de tilfellene hvor et tiltak i sjøområdet vil medføre kvalifiserte skadevirkninger for fisket, at bestemte fiskerne som fisker i dette området vil kunne bli regnet som part.
Kystdirektoratet opplyser at de på denne bakgrunn vurderte det slik at søknaden om å legge ut fortøyningsbøyer/moringer i det aktuelle området ikke ville medføre skadevirkninger av en karakter som tilsa at de tre fiskerne skulle vært ansett som part i denne saken.
Det tilføyes at Kystverket normalt sender søknader om tiltak i sjøsonen som kan berøre fiskere, på høring til Fiskeridirektoratet og/eller lokale fiskerlag. Fiskeriinteressene har dermed normalt god anledning til å uttale seg.

3. Min vurdering

Jeg slutter meg til Kystdirektoratets vurdering i denne saken.