Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:970 (2004-2005) Innlevert: 02.09.2005 Sendt: 05.09.2005 Besvart: 09.09.2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim
Steinar Bastesen (Kp): Dyreverntilsynet har bestemt at bøndene i store områder i Nordland må ta ned sauene fra beite lenge før beitesesongen er avsluttet, for å forhindre store dyretragedier på grunn av rovdyr. Mener statsråden dette er en rovdyrpolitikk som er i samsvar med intensjonene, eller mener statsråden det er feil at bøndene skal ta all belastning i forbindelse med rovdyrpolitikken?
Lars Sponheim: St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble behandlet i Stortinget i mai 2004. Her er nasjonale bestandsmål for de store rovviltartene vedtatt samtidig som målsettingen om utmarksbeiting videreføres. Rovviltmeldingen legger til grunn at rovvilt er en rammebetingelse som næringsdrivende må forholde seg til, og at det er nødvendig i større grad å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom. Ansvaret for forvaltningen av rovviltbestandene er fra 2005 delegert til åtte regionale rovviltnemnder, hvorav Nordland utgjør en forvaltningsregion. Rovviltnemndene skal utarbeide regionale forvaltningsplaner som sikrer at de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionene blir nådd samtidig som det legges til rette for beitebruk. Dette vil bl.a. innebære en sonering mellom prioriterte rovviltområder og beiteområder som vil bidra til forutsigbarhet og langsiktighet både for en etisk forsvarlig næringsdrift basert på beitebruk og for forvaltningen av rovviltbestandene. Dyrevernnemnda skal føre tilsyn med dyreholdet i sitt område og kan gi pålegg om gjennomføring av tiltak som den anser nødvendig for at dyrevernloven og forskrifter hjemlet i loven skal oppfylles. Mattilsynet ved regionkontorene er klageinstans for vedtak i dyrevernnemndene. Når det gjelder økonomisk belastning som følge av rovviltpolitikken, er det på Miljøverndepartementets budsjett bevilget 35 mill. kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak for 2005. Innenfor denne rammen har rovviltnemndene og fylkesmannen mulighet for å gi tilskudd til brukere som ønsker å sanke dyr til innmark på grunn av rovviltsituasjonen. Der en dyrevernnemnd pålegger dyreeierne å sanke dyr til innmark på grunn av rovvilt, vil fylkesmannen og rovviltnemnda på selvstendig grunnlag ta stilling til om faren for nye angrep vurderes som akutt. I så fall kan det ytes økonomisk bistand også i slike situasjoner. Staten yter videre full erstatning for tap og følgekostnadene når husdyr blir påvist eller sannsynliggjort drept eller skadet av rovvilt (viltloven § 12a og forskrift fastsatt 2. juli 1999 nr. 720). Som en oppfølging av rovviltmeldingen blir det lagt opp til en økt samordning mellom landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler. På bakgrunn av dette, mener jeg at hensynet til bevaring av rovvilt i Norge og hensynet til næringsinteresser og befolkningen forøvrig er balansert og godt ivaretatt gjennom regelverk, tilskudds- og erstatningsordninger som gjelder på dette området.