Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:964 (2004-2005)
Innlevert: 01.09.2005
Sendt: 01.09.2005
Besvart: 13.09.2005 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Vil statsråden bruke sin myndighet til å stanse ankesaken reist mot tomtefestere i Åmot kommune av Opplysningsvesenets fond?

Begrunnelse

Flere tomtefestere på Rena i Åmot kommune har blitt avkrevd urimelig høy leie for sine tomter av Opplysningsvesenets fond. Dessverre har fondet tydeligvis verdsatt tomtene for høyt, og brukt lovens hjemler slik regjeringspartiene og Fremskrittpartiet har skapt til å kreve makismalt av mange eldre tomtefestere med liten inntekt. Dette har skapt stor sosial uro og usikkerhet om fremtiden. Mange frykter for sine boliger. Den lokale tingretten har ved skjønn fastsatt langt lavere pris. Denne saken er dessverre anket av fondet.
Regjeringen og statsråden har mulighet til å instruere fondet til å legge seg på en annen kurs. Dette bør gjøres nå for å forhindre en fortsatt opprivende prosess. Anken bør trekkes.


Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I anledning spørsmålet har departementet innhentet uttalelse fra Opplysningsvesenets fond, som i brev av 6. d.m. uttaler:

"Stortingsrepresentant Storberget spør om statsråden vil bruke sin myndighet til å stanse ankesaken reist mot tomtefestere i Åmot kommune av Opplysningsvesenets fond. Man vil i den forbindelse bemerke at Opplysningsvesenets fond er grunneier til Åmot prestegård og bortfester av flere hundre festetomter til boligformål på Rena. Bortfester og mange av festerne kom i forbindelse med festeavgiftsregulering etter 2002 ikke til enighet om nye festeavgifter for de neste 20 eller 25 år, og ble enige om å la saken avgjøres ved rettslig skjønn i stedet for ved voldgift, slik festekontraktene anga. Ved et rettslig skjønn styrt av en dommer mente man at sjansene for å få en bedre begrunnet avgjørelse var større enn ved voldgift. [...]. Ved et rettslig skjønn har den part som er misfornøyd med skjønnsavgjørelsen, mulighet til å få prøvet saken en gang til ved et overskjønn (anke). Da avtale om rettslig skjønn ble avtalt i 2004 var de 14 tomtefesterne denne sak gjelder representert ved advokat, som var enig i å fravike festekontrakten på punktet om voldgift.
Til departementets orientering kan det gis følgende faktaopplysninger rundt saken, og da særlig rundt råtomteverdiene. Fondets forslag til nye festeavgifter bygget på en råtomtverdi varierende mellom kr 93,- og 134,- per m2, med hovedvekt rundt kr 130,- per m2. Verdien bygget bl.a. på en takst. I retten ble taksten fremlagt i tillegg til en rekke priseksempler. Retten la liten vekt på den etter vår mening grundige dokumentasjon på råtomteverdiene, og la til grunn en råtomteverdi som med ett unntak lå mellom kr 52,- og kr 79,- per m2. Begrunnelsen for disse verdier kan vanskelig leses ut av skjønnsgrunnene i skjønnet Sør-Østerdal tingrett avsa 04.07.05.
Opplysningsvesenets fond har, som følge av skjønnsresultatet og pga. mangelfulle begrunnelser for resultatet, den 25.07.05 begjært overskjønn (anket). Dette for å få en bedre og mer korrekt avgjørelse og i hvert fall en med fyldestgjørende begrunnelse, spesielt når det gjelder råtomteverdiene. I denne saken - og i flere andre saker omkring i landet - ser fondet det som et problem at domstolene ikke begrunner skjønnsresultatene på en tilfredsstillende måte, særlig vedr. hva som er riktig råtomtverdi, hvilket skaper problemer for fondets håndtering av andre lignende festesaker i samme distrikt. Fondet er som kjent pålagt å selge eller feste bort fast eiendom til markedspris, se fondsloven § 5, 1. ledd og Hovedinstruks for forvaltningen av Opplysningsvesenets fond § 2-1. Fondet vurderer begjæring om overskjønn i denne saken som et nødvendig virkemiddel for å oppnå rimelig sikkerhet for å kunne konstantere at fondet ikke opererer med uriktige prisnivåer på stedet.
Fondet har årlig svært mange reguleringer av festeavgifter. I en del tilfeller vil det naturlig nok være uenighet om hva som er riktig nivå, og hvis partene ikke kommer til enighet vil det være nødvendig å begjære skjønn. Slik er systemet med fastsettelse av festeavgifter. Systemet er også slik at dersom en av partene er misfornøyd med resultatet, kan han begjære overskjønn. Vurderingen av om dette synes nødvendig er en del av rutinen når skjønnsresultatet fra første innstans foreligger. En slik adgang til behandling i to instanser anses dessuten som en viktig rettssikkerhetsgaranti."

Jeg viser til dette, der fondet gir en helhetlig og prinsipiell begrunnelse for sin vurdering av ankespørsmålet, og der hensynet til konsekvensene veier tungt. Fondet har et selvstendig ansvar for å vurdere spørsmål om anke i slike og liknende saker. Etter det som er opplyst, ses det ikke aktuelt for departementet i den omtalte saken å instruere fondet i saksbehandlingen.