Skriftlig spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:961 (2004-2005)
Innlevert: 01.09.2005
Sendt: 01.09.2005
Besvart: 08.09.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): Vil kommunal- og regionalministeren umiddelbart sette en stopper for praksisen med å gi asylsøkere uten kjent identitet midlertidig arbeidstillatelse, og dermed anledning til å skaffe seg norske identifikasjonspapirer?

Begrunnelse

I brev til Kommunal- og regionaldepartementet viser Politiets sikkerhetstjeneste til at det i dag praktiseres en ordning der utlendinger kan få midlertidig arbeidstillatelse i Norge, selv om deres identitet ennå ikke er kartlagt. En slik arbeidstillatelse gjør det mulig å skaffe tilveie skattekort og til å opprette lønnskonto med bank- og kredittkort. Politiets sikkerhetstjeneste mener at denne ordningen kan misbrukes av personer tilknyttet terrorvirksomhet eller organisert kriminalitet.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Utlendingsloven og utlendingsforskriften gir regler om at utlendinger på visse vilkår kan gis midlertidig arbeidstillatelse i påvente av at søknaden behandles. Jeg forstår det slik at spørsmålet fra representanten Simonsen først og fremst retter seg mot midlertidige tillatelser som gis asylsøkere.
Utlendingsforskriften krever at det ikke er tvil om asylsøkerens identitet for at det skal kunne gis en midlertidig arbeidstillatelse. Dette innebærer at asylsøkere som fremlegger reise- eller identitetsdokument som fremstår som ekte, normalt gis midlertidig arbeidstillatelse. Asylsøkere som er registrert med flere identiteter, får ikke midlertidig arbeidstillatelse. Søkere som ikke fremlegger identitetsdokumenter, kan også få midlertidig arbeidstillatelse dersom myndighetene mener det for øvrig ikke er tvil om deres identitet.
Det er viktig at man ikke setter likhetstegn mellom det å ikke kunne dokumentere sin identitet og det å ha uklar/ukjent identitet. Mange søkere kommer fra land hvor det ikke er mulig å få identitetsdokumenter som har tilfredsstillende notoritet, enten fordi landet har vært preget av krig og ødeleggelser av sentrale register, eller fordi det ikke finnes sentrale myndigheter. Mange av disse søkerne kan likevel gi helt entydig informasjon om sin identitet, slik at det ikke er grunn til å betvile denne. En somalisk borger vil derfor kunne anses å ha en "klar" identitet, selv om personen ikke har mulighet til å legge fram offisielt godkjente dokumenter for å bekrefte den. Jeg mener det vil være uheldig å utelukke enkelte nasjonalitetsgrupper fra å få midlertidig arbeidstillatelse, kun fordi landet de er borgere av ikke kan utstede tilfredsstillende identitetsdokumenter.
Det er imidlertid viktig at Utlendingsmyndighetene gjør sitt ytterste for å sikre at man har korrekte identitetsopplysninger fra de utlendingene som befinner seg i Norge, og departementet har et stadig fokus på dette. Samtidig har denne problematikken også andre sider, som det er viktig å merke seg. Både av hensyn til den enkelte søker og norsk samfunnsliv, kan det være viktig at asylsøkerne får mulighet til å arbeide mens de venter på avgjørelse av sin asylsøknad. Dette vil også kunne lette integreringen for de som får en tillatelse på bakgrunn av søknaden. Det vil alltid være en avveining i hvilken grad man skal sette i verk tiltak som vil ramme alle asylsøkere, når de man søker å ramme dreier seg om et mer begrenset antall enkeltpersoner.
Vi har imidlertid gjort viktige endringer på asylfeltet den siste tiden, som jeg mener kan bidra til å sikre at midlertidige arbeidstillatelser ikke gis til personer med uklar identitet. Jeg sikter her til innføringen av 48-timersprosedyre for grunnløse saker, samt de differensierte saksbehandlingsprosedyrene som er innført for asylsaker fra mai i år. I den differensierte prosedyren vil søknader fra land der det erfaringsmessig blir avslått mange saker og hvor Utlendingsdirektoratet har en god oversikt over forholdene i landet, behandles innen tre uker. Øvrige søknader behandles innen syv uker. Dette forutsetter at saken ikke krever ytterligere undersøkelser eller verifisering. Det vil ikke bli gitt midlertidig arbeidstillatelse til søkeren i løpet av de 3 eller 7 ukene det tar å behandle saken i direktoratet, men først når det viser seg å være opplysninger i saken som tilsier at søkeren får bli i Norge i påvente av klagebehandlingen. På dette tidspunktet vil direktoratet ha vurdert sakens innhold, og herunder ha foretatt en vurdering av de framlagte identitetsopplysningene. Direktoratet vil derfor ha et bedre grunnlag for å vurdere om vilkårene for en midlertidig arbeidstillatelse er tilstede. Arbeidet med identitetsproblematikk vil være viktig i forbindelse med utformingen av den nye utlendingsloven. I dette arbeidet er høringsuttalelsen representanten Simonsen viser til fra Politiets sikkerhetstjeneste, et viktig bidrag. Jeg kan derfor forsikre om at vi har et konstant fokus på, og fortløpende søker å finne løsninger både i regelverk og praksis for å sikre at norske myndigheter har nødvendig kunnskap om hvem som befinner seg i og får arbeide i riket.