Inger S. Enger (Sp): Hva er begrunnelsen for at bygging av mikro- og minikraftverk på et gårdsbruk skal behandles strengere etter plan- og bygningsloven når produsert kraft ikke i vesentlig grad brukes på eiendommen?
Begrunnelse
Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har nå i juni presentert en ny veileder. Det uttrykkes ønske om å peke på mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven for tilrettelegging av større mangfold av aktiviteter knyttet til landbruket og bygdene. De respektive statsråder uttaler at: "Det ligger store framtidsmuligheter i landbrukets ressurser, og vi ønsker at denne felles satsingen mellom to departementer skal bidra til at mulighetene kan bli realisert." Det er positivt at det legges vekt på verdiskaping og inntekter til eiendommen. Men nettopp derfor er det vanskelig å forstå hvorfor det for eksempel skal stilles strengere krav for bygging av mikro- og minkraftverk dersom produksjonene i vesentlig grad selges for å gi inntekter. En utvidet definisjon av begrepet stedbunden næring ville bidratt positivt. Utmarksbasert reiseliv, jakt og fiske som nærings- og salgsproduksjon fra mikro- og minikraftverk burde blitt inkludert i tiltak som har forenklet håndtering i forhold til plan- og bygningsloven. Det ville ikke kreve lovendring, kun romsligere retningslinjer fra departementene enn dem som nå er presentert.