Begrunnelse

EUs tunneldirektiv skal gjøres gjeldende for alle de 352 tunnelene i Europa, og riksvegnettet i Norge som er lengre enn 500 meter.
Det har i de siste årene skjedd en del store og alvorlige ulykker ute i Europa som også har aktualisert et slikt fokus. Det er nok å nevne brannene i tunnelene Mont Blanc, Tauern og St.Gotthard. Dette var branner med mange omkomne og store konsekvenser for tilliten til tunneler som sikre og pålitelige transportveier, og som har medført stor internasjonal fokus på området. Bare Italia har flere vegtunneler enn Norge i Europa. Samlet tunnellengde i Norge er over 900 kilometer. 111 av tunnelene er på det såkalte TERN-vegnettet (Trans European Road Network). Også i Norge har vi hatt tilløp til alvorlige hendelser uten at vi hittil har opplevd katastrofebranner hos oss, rapporterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er et nasjonalt mål er at det ikke skal skje enkeltstående branner eller ulykker med farlig gods med mange omkomne.
EU-direktivets 20 artikler omhandler definisjoner, tekniske og organisatoriske tiltak, tunneler som ikke er åpnet og risikoanalyser. De tre tilleggene med tekniske krav gjelder tekniske krav til tunnel og utrustning, godkjenningsprosedyrer, dokumentasjoner, merking og skilting. Regelverket vil omfatte både gamle og nye tunneler.
De viktigste punktene i EUs krav til retningslinjer for minimum tunnelsikkerhet er: Stigningsgrad maksimum 5 pst. (unntak for undersjøiske tunneler), rømningslys i alle tunneler, tv-overvåkning i alle tunneler over 3 kilometer og med ÅDT 4 000 eller mer og lyssignaler. Det kreves ikke at eldre tunneler skal bygges om. Norge har overfor EU søkt om å gjennomføre tekniske bytter som alternativ til å bygge rømningstunnel i alle nye tunneler lenger enn 500 meter og med ÅDT over 4 000. Forutsetningen er at alternative tiltak vil gi samme eller bedre sikkerhet. Tillempingsteksten vil i tilfelle gjelde tunneler kortere enn 10 kilometer og med ÅDT under 8 000.
Samtidig viser brannforsøkene ved Åndalsnes i regi av EU-prosjektet UPTUN at den potensielle fare ved tunneler er større en tidligere antatt. "Brannen utviklet seg raskere enn vi hadde trodd på forhånd. Forsøkene viser at man kun har få minutter til å iverksette alarmering, evakuering og automatisk slokketiltak ved en brann som dette," uttalte SINTEFs prosjektleder og brannforsker etter et fullskala brannforsøk i Runehammer-tunnelen i fjor. Dette viser hvor viktig å planlegge nye tunneler for høyest mulig standard, satse på nye metoder og teknologier for slokking og redning, og at det er svært betenkelig å slakke på sikkerhetskrav til rømningstunneler i lengre og høytrafikkerte tunneler.