Sigrun Eng (A): Mange private institusjoner og stiftelser har utført viktige oppgaver for barn og ungdom. Det er nå innført anbudsrutiner og mange mener at kostnadsreduksjoner er viktigere enn kvaliteten. Mens forhandlinger pågår, venter barn og ungdom som står i kø på å få et tilbud, og ansatte er på permisjon.
Hva er statsrådens vurderinger av dette?
Begrunnelse
Den statlige overtagelsen av fylkesbarnevernets oppgaver har ført til store problemer for tiltakskjeden i barnevernet. Spesielt for de private firmaene, institusjonene og stiftelsene som har utført viktige og nødvendige oppgaver for barn og ungdom. I stor grad har private aktører gitt tilbud til, og klart å gjøre noe for de ungdommene som har hatt størst problemer med å tilpasse seg vanlige samfunnsnormer. Dette har vært tiltak med tette bånd mellom ungdom og de ansatte/voksne som kollektiver, institusjoner, familiebaserte tiltak som ungdomsfamilier og annet.
Alle tiltak, har hatt kvalitetskrav, krav til dokumentasjon av faglig innhold/metodikk og drift. Det kan se ut til at mange av de private tiltakene også kan vise til god stabilitet og gode resultater med ungdom. Det er ingen motsetning mellom offentlige og private. Vi trenger hver ledig plass. Ventelistene er lange, men det hele koker ned til økonomi. Forskjellen i driftskostnader på offentlige og private plasser er ikke lette å få oversikt over.
I prosessen med statlig overtakelse er det innført anbudsrunder. De tiltak som ikke har godtatt statens pristilbud, må forhandle om hver plassering. Statens tilbud ligger under det tiltakene har kostet før, og det ser ut til at det er gitt generelle retningslinjer om kostnadsreduksjon uten tanke på barn, ungdommen og kvaliteten i tiltakene. Det blir, etter det jeg har fått oppgitt, ikke tatt hensyn til kostnader som økt arbeidsgiveravgift, forventet lønnsøkning, innføring av pensjonsordninger, generell prisøkning o.l.
Når tiltakene har argumentert med opprettholdelse av kvaliteten, har tilbakemeldingen vært at om tiltakene må velge mellom kvalitet og kostnad, skal de velge kostnad og senke kvalitet. De tilbudene staten har gitt, vil bety en klar svekkelse av miljøarbeidet rundt det enkelte barn. Mindre vekt på utviklende aktiviteter og for de familiebaserte tiltakene større slitasje og "turnover" fordi familiene ikke lengre får den avlastningen og hjelp de trenger for å takle utfordringer og står løpet ut.
I denne situasjonen ser det ut til at staten har satt press på alle de private tiltakene ved ikke å utplassere barn og ungdom, samtidig som de offentlige sliter med overbelegg, nye oppgaver eller utsatt plassering.