Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:709 (2004-2005)
Innlevert: 20.04.2005
Sendt: 21.04.2005
Besvart: 29.04.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Prisforskjellen mellom diesel og tungolje gjør at fiskebåter bygges om til tungolje. Dette hindrer ombygging til lav-NOx motorer for å oppfylle Gøteborgprotokollen. Miljøvernministeren sier at båteiere "må ta mesteparten av støyten" for reduksjonen. Regjeringen har ingen virkemidler som kan forhindre ombygging av båter "fra diesel til tungolje som drivstoff, heller ikke for en overgang til gass."
Stemmer det at båter bygges om til økte utslipp, og hva gjøres for å stoppe dette slik at fiskerne kan ta støyten?

Begrunnelse

Prisforskjellen mellom diesel og tungolje stimulerer nå fiskebåteierne til å gå over på tungolje. På én tur kan båtene spare over 100 000 kr, og det er naturlig at eierne ser på muligheter for å få ned kostnadene. Ulempene med overgang til tungolje er store, og får alvorlige konsekvenser for miljøet, ved ulykker og ved økte utslipp av SO2, NOx og partikler. Hvis det ikke medfører kostnader å forurense mer, vil bransjen vanskelig bidra å redusere utslippene. En slik utvikling hvor båter bygges om fra diesel til tungolje vil også åpenbart forsinke eller umuliggjøre ombygginger til lav-NOx dieselmotorer eller gassmotorer som er teknologier som vil bidra til at Norge oppfyller sine forpliktelser i Gøteborgprotokollen.
I 1999 undertegnet Norge Gøteborgprotokollen. Gøteborgprotokollen omhandler reduksjon av utslipp til luft som medfører forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon. Kongen i statsråd ratifiserte denne protokollen 7. desember 2001. Norge ligger svært dårlig an med hensyn til utslipp av nitrøse gasser (NOx). Skal vi innfri våre forpliktelser innenfor dette området, vil det i hovedsak måtte skje innenfor kystflåten og oljeindustrien. Disse næringene representerer til sammen ca. 60 pst. av utslippene
Miljøvernministeren sier til Avisenes Nyhetsbyrå i Firda (19. mars) at "for at Norge skal oppfylle sine internasjonale miljøforpliktelser, må vi redusere utslippene av klimagassene nitrogenoksider (NOx) med 30 pst. innen 2010. Og det er fiskere og skipseiere med skip i innenrikstrafikk som må ta mesteparten av støyten." Han varsler også strengere utslippskrav enn dem FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) allerede har vedtatt og sier "IMOs krav er for svake til at vi kan redusere utslippene med 30 pst". Regjeringens forslag innebærer at eierne må forbedre skipenes motorteknolig. Dette koster penger og kan gjennomføres ved hjelp av teknoligkrav og støtte. Miljøvernministeren vurderer "å gi dem økonomisk støtte til utbedringene. Størrelsen på beløpet vil komme an på hvilken båtklasse det dreier seg om. Det er naturlig at det blir en økonomisk ordning for fiskeriflåten, men det vil også bli kostnader for eierne, understreker Hareide". (Firda den 19. mars).
Samtidig bekrefter fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen i svar på spørsmål nr. 673, datert 8. april 2005, den uheldige utviklingen og sier at "I de siste par år har det vært en overgang til bruk av marine drivstoff med høyere svovelinnhold, både innenfor kystfart og fiske. En overgang fra marine gassoljer og tungdestillater til tungolje vil av teknisk-økonomiske grunner være begrenset til en viss andel av fiskefartøyene. En overgang krever at maskinene er forberedt for dette, eller at det må gjøres ombygginger". Denne tendensen til å bygge om fartøyene til å bli mer miljøfiendtlige er meget uheldig og det er betenkelig at "Fiskeri- og kystdepartementet har ingen virkemidler som kan forhindre eventuelle ombygginger av fiskefartøy fra diesel til tungolje som drivstoff, heller ikke for en overgang til gass".

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Innledningsvis vil jeg peke en på at en overgang til marine drivstoff med høyere svovelinnhold er uheldig. Norge er i Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere utslippene av SO2, til maksimalt 22 000 tonn pr. år innen 2010. I tillegg må Norge redusere NOx-utslippene med om lag 30 pst. for å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. Om lag 40 pst. av de norske NOx-utslippene kommer fra innenriks sjøfart og fiske. En overgang til marine drivstoff med høyere svovelinnhold har også konsekvenser for utslippene av NOx. En slik overgang, og ombygging av maskiner vil kunne øke utslippene av NOx og gjøre det vanskeligere å gjennomføre flere av reduksjonstiltakene.
Ifølge opplysninger fra oljeselskapene har prisforskjellen mellom drivstoff med lavt og høyt svovelinnhold økt den siste tiden. Drivstoff med lavt svovelinnhold er i dag nærmere 1 000 kr/tonn dyrere enn drivstoff med høyt svovelinnhold. Den norske svovelavgiften på mineralolje utgjør 83 kr/tonn drivstoff med 0,2 pst. svovel og 280 kr/tonn drivstoff med 1 pst. svovel. Svovelavgiften bidrar til å utjevne prisforskjellen mellom drivstofftypene og har ført til at svovelinnholdet i drivstoff er redusert. Avgiften har således hatt som effekt at svovelinnholdet i de marine drivstoff i Norge har vært lavere enn det som har vært pålagt gjennom krav i forskrift. I tillegg viser statistikken fra Norsk Petroleumsinstitutt at svovelinnholdet i drivstoff benyttet til innenriks sjøfart er vesentlig lavere enn i utenriks sjøfart og som er fritatt fra avgiften. Tungolje har siden tidlig på 1990-tallet i liten grad vært benyttet til innenriks sjøfart og fiske i Norge.
Prisforskjellen mellom de ulike drivstoffkvalitetene gir i dag en langt mindre effekt av svovelavgiften. Når det gjelder mulig omfang av ombygging av fiskefartøy fra diesel til tungolje som drivstoff viser jeg til fiskeri- og kystministerens svar av 15. april 2005 på spørsmål nr. 673 til skriftlig besvarelse.
Ifølge utslippsregnskapene har utslippene av SO2 gått sterkt ned i Norge, fra 136 000 tonn i 1980 til 22 200 tonn i 2002. I 2003 økte imidlertid utslippene for første gang siden 1985. Den netto økningen var på ca. 600 tonn, til 22 800 tonn i 2003. Dette skyldes at økningen i utslipp fra maritim sektor var større enn reduksjonene i andre sektorer. Mens utslippene fra prosessindustrien ble redusert med 900 tonn, økte utslippene fra sjøfart og fiske med i overkant av 1 400 tonn. Fiskeflåtens andel av utslippsøkningen var på 240 tonn. Utslippsøkningene skyldtes både en vekst i totalforbruk samt en erstatning av marin diesel med tungolje (LS) med et vesentlig høyere svovelinnhold. I 2003 var utslippene av SO2 fra skip 3 900 tonn, hvorav utslippene fra fiskeflåten utgjorde 1 100 tonn.
En overgang til marine drivstoff med høyere svovelinnhold er uheldig av hensyn til Norges overholdelse av forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. Regjeringen varslet imidlertid i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand at den vil følge utviklingen i utslippene av SO2 nøye og fortløpende vurdere behovet for å endre virkemiddelbruken. Grunnlag for å vurdere situasjonen vil bedres når de foreløpige utslippstallene for 2004 foreligger i juni. Regjeringen har i samme St.meld. nr. 21 (2004-2005) også varslet en rekke tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av NOx fra skip.