Britt Hildeng (A): Hvordan kan statsråden bidra til å forhindre at dårlig oppfølging av mennesker i attføringsopplegg forårsaker lange trygdeløp og fare for å miste muligheten for å komme i arbeid?
Begrunnelse
En kvinne, som har vært meget syk, kommer etter hvert i gang med et godt attføringsopplegg ved Aetat Helsfyr i Oslo. Hun begynner på Næringsakademiet, en helt ny utdanning, og klarer seg fint i 3 semestre. Pågangsmotet stiger. Det er kanskje mulig å skaffe seg en levevei ved hjelp av ny utdanning også for en 50-åring. Selv klarer hun å skaffe seg reelt tilbud om fremtidig hospiteringsplass innen sitt nye arbeidsfelt, men mener det er viktig å ta et siste semester til på skolen, før hun mentalt og fysisk kan jobbsituasjon. Så nær målet stopper Aetats gode oppfølging. Grunnet omorganisering skjer saksoverføring til Aetat Oslo Øst (Grünerløkka-kontoret). Det er ikke positiv innstilling til veiledning for å sikre mer utdanning. Hun gir ikke opp, men sier hun kan søke studielån. Imidlertid blir ikke det noen løsning. Lånemulighetene i Lånekassen er for små til både å dekke skolepenger og livsopphold mv. Selv om studiefinansiering ikke blir noe alternativ, stoppes ytelsene til yrkesrettet attføring. Uten finansiering, blir skoleplass da ikke mulig. Etter 14 dager, får vedkommende gjenopptak av attføringspenger. Etter ytterligere én måned tilbys ikke noe alternativ eller samtale for kanskje å legge til rette for skoleplass neste semester. Slik saksbehandling fører til en fortvilet livssituasjon. Mange semestre med god innsats for å komme i arbeid, skusles bort. Menneskelige hensyn og innsikt kunne gitt et kortere attføringsløp og spart samfunnet for utgifter og mennesker for store påkjenninger.