Skriftlig spørsmål fra Bjarne Håkon Hanssen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:676 (2004-2005)
Innlevert: 11.04.2005
Sendt: 12.04.2005
Besvart: 15.04.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Spørsmål

Bjarne Håkon Hanssen (A): For de fleste av oss kan det være vanskelig å tyde merkingen av næringsinnholdet i forskjellige matvarer. Dette er et problem for alle som ønsker å finne ut hva maten de spiser egentlig inneholder.
Er det mulig for norske myndigheter å endre reglene for matvaremerking, slik at en blant annet får oppgitt forskjellige fettyper, innhold pr. porsjon i stedet for pr. 100 g, og merking med symboler?

Begrunnelse

I dag pålegges produsentene kun å oppgi ingrediensene i maten. Det er svært vanskelig å finne ut mer om næringsinnholdet i matvarer. Dette er et problem for alle som er opptatt av innholdet i det de spiser blant annet som følge av at de ønsker en livsstilsendring. Spesielt stort kan problemet være for folk med høyt kolesterol, cøliaki, melkeintoleranse eller annen form for matallergi. For mange med begrensede kunnskaper i norsk, for eksempel innvandrere, kan det være nyttig med symboler i steder for tekst. Det er av interesse å høre om nasjonale myndigheter kan endre dette, eller om dette må behandles i forbindelse med EUs næringsdeklarasjonsdirektiv.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Merking av næringsmidler er i hovedsak regulert i forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler (generell merkeforskrift), som er basert på EUs merkedirektiv, direktiv 2000/13/EF, med endringsdirektiver. Direktivene er på det EU-harmoniserte området, og de er innlemmet i EØS-avtalen.
Merking av næringsinnholdet i matvarer er regulert i forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold (næringsdeklarasjonsforskriften), som er basert på EUs direktiv om næringsdeklarasjon, direktiv 1990/496/EØF. Direktivet åpner ikke for egne nasjonale måter å angi hvordan næringsinnhold skal merkes.
Forskriftene inneholder standardiserte krav til hvordan næringsmidler skal merkes, både obligatoriske krav og hvilke muligheter som finnes for frivillig merking. Frivillig merking kan for eksempel være bedre deklarasjon av næringsinnhold.
I en nyere endring av den generelle merkeforskriften har man innført krav til bedre og mer presis merking av allergener. Forskriften sier at merkingen skal inneholde en ingrediensliste og at følgende ingredienser alltid skal merkes: Glutenholdig kora, skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, sulfitt.
Det foregår for tiden et arbeid med revisjon av merkeregelverket i EU. Dette gjelder også merking av næringsinnhold. Tidsperspektivet for når det vil foreligge et nytt regelverk er usikkert. I forbindelse med denne revisjonen av regelverket har Norge kommet med skriftlig innspill basert på undersøkelser gjort av Statens næringsmiddeltilsyn i 2003. Blant annet har Norge spilt inn ønske om:

- Obligatorisk merking av næringsinnhold
- Forbedret informasjon til forbrukerne om hvordan merkingen skal forstås
- Fokus på merking som har størst betydning for de viktigste ernæringsmessige problemene, som type fett, karbohydrater, fiber, salt og energi.

Norske myndigheter vil følge nøye med på den videre prosessen i EU, og være pådrivere for å fremme disse synspunktene. I tillegg deltar også Norge aktivt når merking diskuteres i Codex Alimentarius (FAO/WHOs organisasjon for matvarestandarder).
Å gjøre endringer kun nasjonalt må være svært godt begrunnet, siden dette kan føre til problemer i forhold til handelshindringer og dermed kunne være i strid med EØS-avtalen.
Jeg er enig i at merking av matvarer er et viktig virkemiddel for at forbrukerne bedre skal kunne gjøre sine valg av matvarer. Hvordan merking av næringsinnhold i matvarer skal fremstilles for å være mest mulig nyttig for forbrukerne, er mye diskutert. Det vil være både fordeler og ulemper ved ulike måter a merke på. Det vil også være en grense for hvor mye informasjon forbrukerne kan klare å gjøre seg nytte av på en pakning. Alle forslag om merking må derfor ses i sammenheng. Jeg kan imidlertid forsikre om at bedre merking av næringsmidler er et område som vil ha prioritet fra min side fremover.